Mobbing kan skade begge parter

– Er man blitt mobbet i oppveksten, har man fire ganger så høy risiko for å bli pasient i psykisk helsevern. Har man mobbet andre, og selv også blitt mobbet, er risikoen åtte ganger så stor, forteller stipendiat Johannes Foss Sigurdson.

Forsker Johannes Foss Sigurdson

PÅ LANG SIKT

– Personer som har vært innblandet i mobbing, trenger hjelp med å takle relasjoner lenge etterpå, sier stipendiat Johannes Foss Sigurdson.

(Foto: Bente Thoresen)

Det er kjent fra før at mobbeofre har større risiko for å få helseproblemer senere i livet.

– Nå vet vi også at hvis man er aggressiv mot andre i oppveksten, har man tre ganger så høy risiko for å få lav utdanning, bli arbeidsledig og mottaker av sosialhjelp som voksen, sier Johannes Foss Sigurdson.

– Hva kan det komme av?

– Det kan komme av at både samfunn og skole reagerer på aggressive handlinger, og det kan komme av at personer som er aggressive ofte, også begår lovbrudd og skader andre. Ofte har den som har slike problemer, også høyt skolefravær.

Fulgt opp over lang tid

Det var på konferansen «Forskning nytter», som ble arrangert av Forskningsrådet og Rådet for psykisk helse i høst, at Sigurdson la fram forskningsresultater fra en studie gjennomført ved NTNU i Trondheim.

– Har dere sett på om personer som er aggressive, kommer fra familier hvor det er mye vold?

– Nei, men annen forskning viser at familieforhold forklarer mye av aggressiv oppførsel blant barn, sier Sigurdson.

Studien er gjort ut fra undersøkelsen «Ungdom og psykisk helse», hvor flere tusen elever ved skoler i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag deltok. Undersøkelsen pågikk over mange år.

– Det viser seg at de som er mest sårbare, er de som er blitt mobbet selv, men som også har plaget andre. Senere i livet får de dårlig livskvalitet. Hvis man er mobbeoffer i oppveksten, har man også en lavere sannsynlighet for å få en partner som voksen.

Blir pasienter

Studien viser at risikoen for å bli pasient i psykisk helsevern er betraktelig høyere hvis man har vært innblandet i mobbing.

– Risikoen øker fire ganger hvis man er blitt mobbet, og åtte ganger hvis man både er blitt mobbet og har mobbet andre. Hvis man har vært aggressiv mot andre, er risikoen 8,5 ganger høyere for å bli pasient i psykiatrien, sier Sigurdson.

«De som er mest sårbare er de som er blitt mobbet selv og som har plaget andre.»

– Er helsepersonell nok oppmerksomme på mobbingens betydning for psykiske helseplager?

– Nei, det synes jeg ikke. De burde ha en mye større bevissthet rundt mobbeproblematikk og vært opptatt av hvilke senskader mobbing gir. De ser at folk har problemer, men ikke hvorfor. Jeg tror også det er en sammenheng mellom skolefrafall og mobbing. Mange som har vært innblandet i mobbing, har lavere utdanning enn andre. Men her kan vi ikke si noe sikkert om årsaken.

– Kan denne forskningen brukes i forebygging av mobbing?

– Studien er i seg selv et sterkt argument for å forebygge mobbing. Den viser at mobbing har langt større samfunnsmessige kostnader enn vi har visst fram til nå. Helsepersonell bør spørre den enkelte om man har erfaring med mobbing, og hva den erfaringen har gjort med vedkommende, sier Johannes Foss Sigurdson.•