– Man skal slippe å være sin diagnose

Helseminister Bent Høie vil arbeide for at psykisk helse kommer inn i folkehelsearbeidet.

– Slik at det ikke bare blir oppmerksomhet rundt fysisk aktivitet og sunn mat, men at vi også tar vare på vår psykiske helse, sier han.

– Hvilke saker vil du prioritere på rus- og psykisk helse-feltet?

– Det viktigste er å bygge opp lavterskeltilbud i kommunene, slik at man kan få hjelp tidligere enn i dag. Særlig viktig er det å gi barn og unge hjelp tidlig, gjennom skolehelsetjenesten for eksempel. Psykiske problemer starter ofte i barne- og ungdomsårene, derfor er det veldig viktig å prioritere hjelp til barn og unge.

– På en konferanse om rus og psykisk helse ble det sagt fra talerstolen at du snakker som en SV'er. Hva synes du om det?

– Så lenge det er ment som et kompliment, er det helt greit! Men jeg mener det er helt feil. Historien viser at det er de borgerlige regjeringene som har hatt en tydelig prioritering av psykisk helse. Jeg følger i fotsporene til Ansgar Gabrielsen, som var helseminister i den forrige borgerlige regjeringen. Han innførte den gylne regel om at rus og psykisk helse hver for seg skal ha en årlig vekst i hver helseregion som er høyere enn innenfor somatikken.

– Stemmer det at du som stortingsrepresentant var spesielt opptatt av psykisk helse?

– Ja, jeg har tatt opp tvang i psykisk helse-vern blant annet. Jeg har vært på Stortinget i 13 år. Da jeg var 20 år ble jeg representant på fylkestinget i Rogaland. Der satt jeg i helse- og sosialkomiteen og var med på oppstarten av TIPS-prosjektet ved Stavanger universitetssjukehus, som går ut på å gi tidlig hjelp ved psykose. Også i fylkestinget var det et miljø som var sterkt engasjert i psykisk helse. Å bekjempe fordommer og senke terskelen for å få hjelp er blitt en viktig sak for meg som politiker.

– Har ditt engasjement for psykisk helse også en sammenheng med at du er homofil og kanskje har opplevd fordommer?

– Min erfaringsbakgrunn, som er å tilhøre en minoritet, har gjort at jeg er svært opptatt av at man skal slippe å være sin diagnose. Det er viktig å se hele mennesket.

– Fordommene mot psykisk helse er fortsatt sterkt til stede? Først kom statsministerens nyttårstale som handlet om å la folk slippe til selv om de har psykiske problemer, men kort etter kom NRKs serie om drap begått av psykisk syke, og dermed var vi tilbake til start?

– Jeg var kritisk til NRKs vinkling og reagerte sterkt på deres bruk av ordet «psykiatridrap». Ernas tale var viktig fordi den slo fast at alle har en psykisk helse. Det er like vanlig å møte helseutfordringer psykisk som fysisk. Dessuten motvirket talen tendensen til å si «de» psykisk syke. Erna fikk kritikk for talen, blant annet fra Dagbladet, som advarte mot å sykeliggjøre lettere psykiske lidelser. Det er helt riktig at vi må passe oss for å sykeliggjøre. På samme måte som mange lettere somatiske lidelser går over av seg selv, så gjelder det samme med psykiske problemer. Men så er det noen ganger en trenger hjelp. Da er det viktig å få tidlig hjelp før problemene blir store. Ikke minst gjelder dette barn og unge, men også voksne som går gjennom en livskrise, for eksempel.

– Ønsker regjeringen å innføre fast-psykologer?

– Vi bruker ikke det begrepet, vi har ikke foreslått at alle skal få psykolog. Men vi arbeider for at terskelen for å søke hjelp skal bli lavere, og at tilgangen til psykolog skal bli bedre. Det betyr at det ikke skal være høyere terskel for å gå til psykolog enn det er for å gå til fastlegen.

– Hva kan gjøres for å forebygge vold og drap fra psykisk syke?

– Psykisk syke er i utgangspunktet ikke farlige for andre. Ved rusmisbruk og ubehandlet psykose er det større fare. Det trengs et bedre behandlingstilbud til personer som både har psykisk lidelse og rusavhengighet. Dessuten må det bli et bedre samarbeid mellom politi og helsevesen.

– Når kommer det opptrappingsplan for rusfeltet?

– I løpet av fireårsperioden. Vi har allerede startet med å styrke rusfeltet. 200 nye behandlingsplasser i 2014. I tillegg har vi øremerket 343 millioner til kommunalt rusarbeid. Det vi må tenke på, er om det finnes gode nok tilbud til dem som har vært gjennom rusbehandling. De skal ha boliger og tilbud om rusfrie aktiviteter, slik at det blir mulig å oppnå det A4-livet som mange med rusavhengighet lengter etter.

– Er det handlinger eller holdningsarbeid som er viktigst på psykisk helse-feltet?

– Begge deler. Tilbudet må bygges ut samtidig som det må drives holdningsarbeid. For eksempel bør psykisk helse inn i folkehelsearbeidet, slik at det ikke bare blir oppmerksomhet rundt fysisk aktivitet og sunn mat, men at vi også tar vare på vår psykiske helse.

– Hvordan tar du selv vare på din psykiske helse?

– Gjennom å ha kontakt med familie og venner, pluss å ha det kjekt på jobben. Jeg har gode kolleger. Og jeg synes det er viktig å forsøke å unngå ensomhet. Jeg omgås andre mennesker mest mulig. Jeg synes det er fint å gå en tur sammen med andre. Samtalen glir lettere mens man går tur, både om vanskelige tema og om enklere saker. •

Foto av Bent Høie

Kjekt på jobben

- Jeg har gode kolleger og synes det er viktig å forsøke å unngå ensomhet, sier Bent Høie.

(Foto: Ola Sæther)