​Når skal det skje noe?

Norge roper etter bedre psykisk helse-tjenester. Daglig leser vi om hvor alvorlige konsekvenser manglende psykisk helsehjelp kan medføre, i form av langvarig sykdom, frafall fra skole, frafall fra arbeidslivet, dårligere livskvalitet over lang tid og til og med tidligere død. Dette er en utvikling ingen ønsker.

Pussig nok kan man si at politikerne faktisk hører på velgerne i denne saken. De fleste partier har gått ut med at de ønsker et «løft» eller et «krafttak» for psykisk helse. En rask oppsummering viser at Fremskrittspartiet tok til orde for en ny opptrappingsplan for psykisk helse i fjor, Senterpartiet foreslo en femårig kommunal opptrappingsplan i Stortinget like før sommeren, Venstre vil ha Stortinget med på en opptrappingsplan, Høyre og Arbeiderpartiet slutter seg til hvert sitt forslag, og KrF-leder Knut Arild Hareide går inn for en opptrappingsplan for psykisk helse for barn og unge i dette nummeret av bladet Psykisk helse.

Det vil si, alle er for det, men svært lite skjer i virkeligheten.

Partiene blir ikke enige om hvordan man skal bygge ut psykisk helse-hjelpen og ingen konkrete forslag får flertall i Stortinget. Det Stortinget falt ned på i år, var til slutt å be regjeringen «utrede en opptrapping for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet, forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten og med en særlig prioritering av barn og unge». En utredning altså. Og i protokollen samler flertallet seg om at «det trengs mer forskning og kunnskap».

Mer forskning og kunnskap er naturligvis en god ting. Men dette har vært omkvedet både før, under og etter forrige opptrappingsplan, som tok slutt i 2008. Når har man nok informasjon til å ta en avgjørelse? Svært mange venter, både på timer, behandling og vedtak. Mange venter og har ventet lenge.

Forslagene fra organisasjoner og personer utenfor maktens korridorer fins i mengdevis: psykisk helse inn som fag i skolen, helsesøster tilgjengelig for alle barn og unge, lavterskeltilbud for personer med mild angst og depresjon, flere plasser til selvstyrte innleggelser og flere oppsøkende akutteam for å nevne noe.

Kanskje det som trengs, heller er mer handlekraft? •

Bilde av Cathrine Th Paulsen
(Foto: Paal Audestad)