– Ikke lett å være gutt

– Det er vanskeligere å være gutt i dag enn noen gang før. Vi må se på hva som skjer. Hvordan blir gutter voksne i dag? sier psykiater Dag Furuholmen.

Portrettbilde av psykiater Dag Furuholmen

Overdreven skjermbruk

- Du får ikke noe ut av heltestatusen du har opparbeidet deg i spill i den virkelige verden, sier psykiater Dag Furuholmen.

(Foto: Sveinung Uddu Ystad)

Dag Furuholmen er psykiater og har nylig skrevet bok om mannens rolle og identitet i vår tid. Boken hans «Mannen – myter, løgn & sannhet» tar opp temaer som han har jobbet med som terapeut og kursholder i årevis.

– Mange vet ikke når de er voksne, sier Furuholmen.

En av de store utfordringene for unge menn i dag er ifølge Furuholmen mangelen på overgangsriter.

– Grensene er flytende. Det gir en frihet å være mindre bundet til tradisjoner, men mer usikkerhet, sier Furuholmen.

Han holder til på et romslig kontor i Oslo sentrum.

– Den tradisjonelle funksjonen til overgangsriter for gutter er frigjøring fra mor og kvinnekulturen. De ledes inn i en mannskultur og blir godtatt blant menn. I dag vet jeg ikke engang om unge menn ønsker seg dit. Nå er man ungdom helt til man er 40. En av ritenes viktigste funksjoner var at samfunnet godtok deg og ønsket deg velkommen. Du fikk en rolle. Den er uklar i dag. Man må ønske å ta del i samfunnet, man må ha et ideal å nå fram til som ser fristende ut. Mange ser ikke det.

Alt annerledes

Overgangen er egentlig enorm fra ungdom til mann, mener Furuholmen.

– Se på den eksplosjonen en gutt på 13 skal gjennom til han blir 20. Man lukter annerledes, tenker annerledes og utvikler en stor, muskuløs kropp. Det skjer også forandringer i hjernen, som påvirker evnen til å lete opp en partner. I denne perioden skal man finne sin plass og hevde seg i konkurranse. Man kan sammenligne det med to moskuser som møtes på vidda. Man måler hverandre og sjekker ut: Er den andre større, raskere, tyngre? Men vi moderne menn har så mange lag med psykologiske mekanismer at vi blir litt dempet.

Noen blir dempet for mye, mener han.

– Noen gutter er blitt så mye kritisert og hundset at de mister tilgang på denne kraften. Den fysiske responsen er blitt til en skam og en engstelse, og man blir passivisert.

Furuholmen forteller at mange menn kommer til ham med altfor sterk selvkritikk.

– I vår kultur er det mange som ikke forstår at livskraften også gjør deg i stand til å hevde deg, være kreativ, skjære igjennom og være direkte. Hvis man blir hemmet fra sin egen kraft, lever man flate, triste og passive liv.

Dette gjelder for så vidt kvinner også, legger han til.

Skjevt på skolen

Skolen er ikke særlig godt egnet for gutter, ifølge Furuholmen.

– Jenter er flinkere til å sitte stille og gjøre det de blir fortalt. Utviklingen av språk og leseevne skjer i snitt 1 ½ år senere hos gutter enn hos jenter. Dette burde skolen regne inn. Gutter har en annen måte å utvikle seg på. Det er naturlig for dem å lekeslåss og etablere et sosialt hierarki. Da kan de integrere fysisk styrke og aggresjon med lek og empati på en god måte. Man må forstå at gutter trenger å kave litt rundt. I USA blir 20 prosent av gutter i ungdomsskolen medisinert for ADHD. Sånn er det ikke her, men det er en økning her også, sier han.

«Man må forstå at gutter trenger å kave litt rundt.»

Han legger til at forskning fra Canada viste at halvparten av alle ADHD-diagnoser forsvant når mor og far fikk hjelp.

– Mange gutter blir kritisert for sin naturlige atferd. Det skaper negative holdninger til autoriteter tidlig, sier Dag Furuholmen. Han mener dessuten at det er for få menn i skole og barnehage.

– Bare å forholde seg til kvinner er ikke tilstrekkelig for gutter. Mange trenger en mannlig lærer som kan være idealet, en de kan knytte seg opp mot, særlig de som mangler mannskontakt ellers i livet sitt. Hvordan kan det være mulig når 80 prosent av lærerne er kvinner?

Ulik hjerneutvikling

Furuholmen er opptatt av at hjernen utvikler seg ulikt hos jenter og gutter. I puberteten øker gutters testosteronnivå til 20 ganger det den var. Dermed påvirkes visse deler av hjernen til en raskere utvikling. Testosteronet vekker sentre som utløser aggresjon og territorial atferd, skriver Furuholmen.

– Mange forskere i nevrobiologi har påpekt at gutter utvikler språksansen langsommere enn jenter. De evner ikke å uttrykke seg skriftlig like tidlig. Disse forholdene blir det ikke tatt hensyn til i skolen. Guttene blir betegnet som demotiverte og late. Resultatet er at gutter blir tapere. I dag er to tredeler av studentene ved Universitetet i Oslo kvinner, 75 til 90 prosent av nyutdannede jurister og psykologer er kvinner.

– Har biologiske forskjeller så mye å si?

– Mye er likt i følelseslivet og psykologien til menn og kvinner. Menn har sin versjon av empati, omsorg og kjærlighetsevne. Den stikker like dypt som kvinners, selv om den kanskje uttrykkes litt forskjellig. Det avgjørende er at gutter vokser opp i et klima hvor deres egenskaper hele tiden beskrives som mindre verdt. Gutter utvikler seg på en litt annen måte. Vi konkurrerer, slåss, skaper sosialt hierarki og finner ut av verden med en mer aktiv tilnærming.

Aggressive impulser

Sosialisering av gutter innebærer også å lære å kontrollere aggressive impulser. Der betyr fedres veiledning mye, skriver Furuholmen.

– Det gjelder å lede aggressive impulser inn i konstruktive sammenhenger og lek. Da trenger man noen voksne som styrer, og som ikke er redde. Man skal ikke skremme vekk de aggressive impulsene, bare lede dem inn i en positiv og kreativ retning.

Noen mener at man får utløp for aggresjon i dataspill. Dag Furuholmen er helt uenig i det. Tvert imot mener han overdreven skjermbruk er blitt et problem. Foreldre bør sette grenser for nettspill, mener han.

«Det gjelder å lede aggressive impulser inn i konstruktive sammenhenger og lek.»

– Du kan bli helt i en fiktiv verden og få en viss respons i guttegruppen en stund. Men når de andre begynner å forholde seg til virkelige utfordringer som sport eller jenter, kommer du til kort. Du får ikke noe ut av heltestatusen du har opparbeidet deg i spill i den virkelige verden. Dermed blir det stadig vanskeligere å komme ut av hulen og mange blir nærmest fornærmet på verden.

Dette fører til en marginalisering av en del gutter, mener han.

– Alene på rommet atten timer i døgnet med en fiktiv suksess blir et problem.

Politikk og fedre

I tillegg til å ønske seg et samfunn som setter større pris på tradisjonell gutte-energi og lek, mener Dag Furuholmen samfunnet kan bidra bedre til likestilling for fedre.

– Det er sørgelig at regjeringen reduserer pappapermisjonen, siden dette er ett av de få politiske grepene som virkelig har effekt på likestilling i familien.

Dag Furuholmen er far til tre gutter selv.

– Har du et råd til unge gutter?

– Jeg vil heller gi et råd til foreldre: Krev mer av skolen, og engasjer dere mer i foreldremøter. Ikke godta at gutter faller utenfor. Menn må dessuten bli mer aktive i å imøtegå alle negative myter om menn. •

Denne artikkelen sto på trykk i Psykisk helse 3/2015

Vipps: 12137