Hunder for helse 

– Trening med hund har gitt meg mye bedre selvtillit, sier Marianne Ramberg. Hun har rehabilitering på Catosenteret i Son, som inkluderer dyreassistert terapi.

Hund og ungdommer i aktivitet på Catosenteret.

Blir glade

– Hundene gir så mye, bare ved å være der, mener Hilde Danielsen, Marianne Ramberg og Kristoffer Eng.

(Foto: Helge Eek)

Det er onsdag ettermiddag på Catosenteret, en dag tre ungdommer har sett fram til hele uka. Dette er siste uka av det fire uker lange rehabiliteringsoppholdet og trening med hund står på timeplanen. Ungdommene har diagnosen CFT/ME (Chronic Fatigue Syndrome/ME). Nå har de fått frie tøyler til å sette opp en agilitybane. Tunnel, staver og rockeringer ligger klar på plenen. Så venter de bare på at fritidsleder Else Hestevik henter hundene Fendi og Lara.

Lek og konsentrasjon

– Da de kom hit, kunne ingen av ungdommene løpe denne runden, forklarer Hestevik.

Det skulle ingen tro i dag. Det er full aktivitet med lek og tumling før alvoret starter. Først ut er Marianne Ramberg (17). Hun geleider Fendi med bestemt «glad-stemme» mellom bena sine mens hun tar lange skritt, gjennom tunnelen, mellom stokkene og til å hoppe gjennom rockeringer. Konsentrert og med en viss fart leder Marianne Fendi gjennom banen med godteri foran snuten. Til slutt belønnes innsatsen.

Hilde Danielsen (18) gjennomfører det samme like bestemt og konsentrert. Kristoffer Eng (15) løper i full fart mens han kommanderer Fendi.

Portrettbilde av Else Hestevik

Kos

– Både hunden og ungdommene skal ha det bra, sier fritidsleder Else Hestevik.

(Foto: Helge Eek)

– Nå ble jeg sliten, jeg og, innrømmer han til slutt.

Det gjør ingenting, for nå er det lekepause, før siste runde på banen.

– Det er viktig at både hunden og ungdommene hele tiden har det bra. Derfor legger vi inn lek og kos. Lara har jobbet her i alle elleve årene vi har drevet med hund. Men vi trengte flere, så vi kjøpte Fendi. I tillegg har vi en kongepuddel som er på kurs i dag. En servicehund kan ikke jobbe mer enn ti år, så Lara er på AFP, smiler Else Hestevik og legger til at det er ganske unikt at de har hunder ansatt.

Gir glede og trøst

Hundene blir plassert på hundehybelen, der de har sofaer og vinduer ut til korridoren.

– De liker å følge med og brukerne liker å kikke inn til dem, forklarer Hestevik.

Ungdommene slapper av mens de venter på middagen. De forteller at de har vært så syke at de ikke kunne følge opp skolen. Slikt tærer på selvtillit og livsglede.

– Jeg var avhengig av rullestol i 5-6 måneder. Heldigvis har jeg hund. Den har vært min beste venn under hele sykdommen, sier Marianne Ramberg.

– Når jeg sov 15-16 timer i døgnet, lå den ved siden av meg like lenge. Treningen med hund her på Catosenteret har gitt meg selvtillit og mestringsfølelse. Hunden hører på deg, lystrer kommandoer. Andre som går forbi, sier vi ser proffe ut. Det gjør at vi retter ryggen litt mer. Marianne legger til at hun har lyst til å fortsette agilitytreningen med sin egen hund når hun kommer hjem.

Hilde Danielsen mener noe av det viktigste er at hundene gir både glede og trøst.

– Når vi går søndagstur, er alltid hundene med, og vi leker masse med dem. Det fine er at en hund ikke dømmer deg, ikke stiller spørsmål. Den er glad for å se deg uansett. Det er akkurat som jeg får trøst bare ved å være sammen med den, sier hun.

Hun syns aktivitetsplanen så voldsom ut da hun kom. Nå klarer hun alt og legger en stor del av «skylda» på hundene.

– Vi møter mange fordommer når det gjelder ME. Slik som: «Alle kan jo bli slitne iblant.» Hundene bryr seg ikke om hvilken sykdom du har, eller hvordan du ser ut. Jeg har fremdeles en lang vei å gå når jeg kommer hjem. Samværet med hundene har vært med på å gi mot og styrke til å gå den veien, sier Kristoffer Eng.

– Mange tror ME bare er å være sliten. Men konsentrasjonen forsvinner for eksempel også. Med hundene må jeg være konsentrert og tydelig. Det har gjort meg mer tydelig og til stede ellers også. Det er lettere å lese og å henge med når noen snakker, legger Marianne til.

Helhetlig tilnærming

Psykiatrisk sykepleier Åslaug Bakke understreker at Catosenteret har en helhetlig tilnærming i behandlingen uansett diagnose. Rehabiliteringssenteret bruker dyreassistert terapi ved blant annet sosial angst, psykisk smerte, mangel på glede og depresjon.

– Å ha en alvorlig sykdom eller å være utsatt for en ulykke, gjør noe med deg, og vi forholder oss til hele mennesket. Nettopp derfor en dyreassistert terapi et viktig supplement i tverrfaglig behandling. Ofte er det den tilnærmingen som gjør en forskjell. Noe av det viktigste er at hunder gir ubetinget kjærlighet uansett. Noen sier det er den beste terapien de har hatt. Kanskje fordi de ikke nødvendigvis tenker på det som behandling. Terapien gir gode mestringsopplevelser og en mer lekpreget tilnærming. Vi kan jobbe med å oppnå ro, koordinasjon, konsentrasjon og en rekke andre kvaliteter, sier Åslaug Bakke.

Portrettbilde av Åslaug Bakke

Helhetlig

– Vi forholder oss til hele mennesket, sier psykiatrisk sykepleier Åslaug Bakke.

(Foto: Helge Eek)

Hestevik skiller klart mellom terapi med hund og aktiviteter med hundene.

– I terapien jobber vi med fokus på legens henvisning. Det kan være alt fra balanse eller konsentrasjon, glede eller inspirasjon til å komme seg ut i naturen. I aktiviteter som søndagstur har vi fri og leker og koser oss, sier hun, uten å underslå betydningen av det siste.

– Forleden dag ba ungdommen om å få ha hundene på ungdomsrommet. Jeg vet de har full kontroll så jeg lot dem være alene. Da ble det lek og samhandling på en slik måte som sjelden finnes på en institusjon, sier hun og mener en annen av nøkkelkvalitetene er at hundene tar fokus vekk fra problemer og smerte.

På spørsmål om allergi forklarer hun at den tas på alvor og aldri har vært et problem. Hundene oppholder seg i begrensede områder innendørs og er alltid i bånd. Allergikere blir oppfordret til ikke å røre hunden.

– Men det hender de tar en ekstra allergipille for å få kose og leke med hundene, sier Hestevik. •