Familiehemmeligheter: - Tause fortellinger

– Jeg liker ikke begrepet familiehemmeligheter, fordi det gir inntrykk av at noen er blitt enige om at noe må holdes hemmelig. Men alle familier har tause fortellinger. Det kan være noe man ikke snakker om, noe som har gjort et dypt og varig inntrykk.

Foto av psykolog Wencke J. Seltzer.

BEKYMRINGER

- Barn er følsomme og fanger opp stemninger og konflikter mellom foreldrene, sier Wencke J. Seltzer.

(Foto: Paal Audestad)

Wencke Jenssen Seltzer (74) har ikke avsluttet sitt virke som psykolog.

Hun tar fortsatt inn klienter, og veileder og underviser kolleger. Seltzer er professor dr.philos. og en foregangskvinne i familieterapi. Hun har publisert flere titalls artikler i norske og internasjonale fagtidsskrifter og har skrevet boken «Familiehemmeligheter. Tause fortellinger fra terapirommet», som brukes flittig i familieterapien.

– Alle familier har et eller annet i sin historie, det finner du ut når du begynner å snakke med familier. En taus fortelling har et innhold som er helt eller delvis fortiet, det er implisitt og innkapslet, ofte ladet med sterke følelser.

I et av bokens kapitler er det en ung kvinne i staten Wisconsin i USA, der det for øvrig bor mange etterkommere av skandinaviske immigranter, som er svært bekymret for sin datter. Kvinnen kommer uanmeldt til klinikken der Seltzer jobber. Etter mange runder med undersøkelser av datteren, som det ikke feiler noe, og terapeutiske samtaler med moren, kommer det fram at moren en gang da datteren var baby, utøvet grov vold mot den lille. Moren er sikker på at datteren ble skadet, men har skjult det som skjedde for barnets far. Faren blir trukket inn, og etter hvert får de tak i sammenhengene. Gjennom terapi klarer familien å finne sammen igjen.

La inn hele familien

– Helt siden tyveårsalderen har jeg drevet med terapi. Utdannelsen min er delvis fra USA, der jeg arbeidet med mange former for terapi, deriblant familieterapi. Den gang var familieterapi en nyere behandlingsform. Da jeg kom tilbake til Norge, laget jeg et system for hvordan familieterapi kan drives. Jeg var en periode sjefpsykolog i Helserådet, og senere ved barnepsykiatrisk avdeling på Rikshospitalet. Det viktigste jeg kunne bidra med der, var å innføre familieterapi knyttet til barn med lammelser og andre fysiske symptomer som ikke kunne forklares som fysisk sykdom. Man fant ingen forklaring. Da ble hele familien lagt inn. Det ble nok oppfattet som litt ekstremt den gangen. I dag er det vanlig praksis. Etter at hele familien deltok i terapien, ble symptomene borte og barna skrevet ut.

Seltzer skynder seg å legge til at dette ikke var snakk om slemme foreldre.

– Det dreide seg om en sårbarhet i familiens historie, som også rammet barnet. Det handlet ikke om omsorgssvikt.

– Barnet blir den som bærer symptomet på at noe er galt bak fasaden?

– Barn er følsomme for sinnsstemninger lenge før de kan snakke. Voksne lærer seg å temme følelsene sine. Barn merker det hvis det er et dårlig forhold mellom foreldrene. Barn er også oppvakte og synes at alt skal være riktig. Mange familier som er veldig ordentlige utad, kan likevel ha dype følelsesmessige, kanskje ubevisste problemer, som barna fanger opp.

Terapi og fortrolighet

Barnet tilbringer de mest formbare årene av sitt liv i familien. I nære familiekulturelle sammenhenger reagerer barnet på følelsesladede stemninger, som også kan være tause.

Seltzer understreker at en vellykket terapi forutsetter at terapeuten kan lytte og observere både det som sies, og det som ikke sies, og forsøke å få tak i familiens egen kultur.

– I dag finnes mange former for terapi. Det er viktig at terapeuten setter familiens sak foran teorien. Det er helt ok å snakke alminnelig sammen for å oppnå fortrolighet mellom familien og terapeuten.

– Boken din handler om seks ulike tilfeller. Er det autentiske historier?

– Som forfatter er du forpliktet til å kamuflere det som har skjedd i virkeligheten. Ingen familier som jeg har behandlet, er blitt brukt direkte i skriftlige framstillinger. Det kan man ikke gjøre, sier hun.

Portrettbilde av Wencke J. Seltzer

FØRST UTE

Wencke J. Seltzer har skrevet bok om familieterapi, og var den første i Norge som lagde et system for familieterapi.

Ikke konspirasjon

– Hemmeligheter i familien kan dreie seg om incest eller vold?

– Man kan ha blitt slått av foreldrene sine, eller det kan være vold i familien, altså at far slår mor, eller omvendt. Eller det kan være seksuelle overgrep. Traumatiske påkjenninger kan være veldig vanskelig å få tak i, også for en terapeut. Barn er tause om overgrep og andre skambelagte temaer. De lærer fort at noe ikke skal snakkes om, verken i eller utenfor familien.

– Er det galt å være taus?

– Selvfølgelig ikke. I noen tilfeller kan det være en god løsning å la det som er leit og vondt å snakke om, ligge. Men har barnet rare symptomer som ingen skjønner noe av, er det viktig å gå videre. Når det gjelder spiseforstyrrelser, for eksempel, er det svært viktig at hele familien kobles inn.

Seltzer synes særlig at det ved somatiske lidelser som man ikke finner forklaring på, er viktig å se hele familien.

– Eksempelvis hvis et barn har vondt i magen, er det ofte noe psykisk hvis man ikke finner en somatisk årsak. Det kan være et symptom på relasjonelle problemer, det vil si at forhold på skolen eller hjemme ikke er bra. Kanskje er det en lærer som gjør forskjell på elevene, at barnet har vanskelig for å få venner, eller det er konflikter mellom foreldrene.

- Det er viktig at barn får hjelp som barn. Hvis ikke, kan det medføre store vanskeligheter også senere i livet.

Selv om foreldrene ikke krangler, er det vanskelig å skjule vonde følelser for et barn, sier Seltzer.

– Det er viktig at barn får hjelp som barn. Hvis ikke, kan det medføre store vanskeligheter også senere i livet.

– Du skriver at man aldri blir kvitt sin familie, at man er livsvarig medlem?

– Man kan aldri bytte familie eller genetisk opprinnelse. Adoptivbarn kan selvfølgelig få det fint hos adoptivforeldre, og barn som må vekk fra sin familie, kan få det godt i en fosterfamilie. Uansett er tilhørighet i en familie viktig for oss alle.