Anoreksi: Spill som behandlingsmetode

– Å reflektere over egen tenkemåte er viktig for å kunne bli frisk fra spiseforstyrrelser, sier Camilla Lindvall Dahlgren.

bilde av Camilla Lindvall Dahlgren

reflekterer

– Gjennom å spille «Rush hour» og stille pasientene spørsmål, ønsket jeg å hjelpe den enkelte til å bli mer bevisst på eget tankesett, forteller Dahlgren.

(Foto: Ola Sæther)

Camilla Lindvall Dahlgren har tatt doktorgrad i metakognitiv trening ved anoreksi. Avhandlingen bygger blant annet på testing og behandling av 20 jenter i alderen 13 til 18 år.

– Hva er metakognitiv terapi?

– Begrepet er ganske nytt i behandling av anoreksi, og betyr at man reflekterer over sitt eget tankesett. Når man har anoreksi, sliter man med å være fleksibel, og både tenkemåte og atferd er preget av tvang, med fastlåste regler og rutiner. Mange pasienter er også svært detaljorientert og har vansker med å se helheten.

Populær metode

Dahlgren forteller at metakognitiv trening har blitt brukt i behandling av anoreksi i snart ti år, men i hovedsak på voksne.

– Å bruke spill i behandlingen er helt nytt, sier hun. Dahlgren forteller at et av hennes favorittspill er «Rush hour», et strategispill som både krever logisk tenkning, fleksibilitet og helhetstenkning. Spillet går ut på å flytte biler som sitter fast i en trafikk-kork.

Hun viser spillet «Rush hour». Målet er å få den røde bilen ut av køen.

– Gjennom å spille «Rush hour» og stille pasientene et sett med spørsmål ønsket jeg å hjelpe den enkelte til å bli mer bevisst på eget tankesett. Målet med metakognitiv terapi er ikke å snakke om mat eller spisevaner, men å jobbe med å endre ugunstige tankemønstre.

Terapien ble veldig populær. Ingen av deltakerne droppet ut, og det er veldig uvanlig ved behandling mot anoreksi. Dahlgren påpeker at de aller fleste er styrt av vaner.

– Alle burde vel tenke over om noe kunne vært bedre om man gjorde ting annerledes, kanskje er ikke de strategiene man har, alltid så effektive. Slik sett kunne alle hatt nytte av metakognitiv trening.

Spiseforstyrrelse gjør deg ofte overfokusert på detaljer. Du får problemer med å bryte rutiner og regler, også de rutinene som er med på å opprettholde sykdommen.

Alle som deltok i studien, var pasienter ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Terapien varte i om lag ti timer.

Portrettfoto av Camilla Lindvall Dahlgren

Ingen falt ut

- Terapien ble gjennomført uten at noen sluttet underveis, og det er helt unikt, sier Camilla Lindvall Dahlgren.

(Foto: Ola Sæther)

Arver sårbarhet

– Kan anoreksi være arvelig?

– Det finnes en arvelig komponent, man arver en sårbarhet for å utvikle anoreksi. Både miljø, arv og ytre press virker sammen. Barn tar inn signaler fra foreldrene sine, men også fra venner og media. Det er større risiko for at jenter utvikler sykdommen enn gutter. Anoreksi innebærer et ambivalent forhold til å bli kvitt sykdommen.

– Den enkelte er livredd for å legge på seg. Angstnivået er svært høyt. Jeg klarte å gjøre terapien mindre skremmende ved at vi spilte dataspill, og pasientene erfarte at de kunne endre sitt tankesett. Ved å gjøre små forandringer opplevde de en sterk mestringsfølelse, sier Dahlgren.

Deltakerne fikk også hjemmeoppgaver.

– Se en film du ellers ikke ville sett, gå en annen vei til skolen enn du pleier. Små forandringer betyr faktisk veldig mye. Det er ufattelig slitsomt å ha anoreksi, du har tankekjør hele tiden, og sykdommen blir på mange måter en del av identiteten din.

Camilla Lindvall Dahlgren har mastergrad i psykologi fra Universitetet i Oslo, og skal nå være med på å utvikle nett-terapi mot overspising ved Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus.

– Spiseforstyrrelse handler mye om skam. Opptattheten er knyttet til mat, kropp, vekt og for noen trening. De andre delene av livet blir lite verdt. Jo senere man kommer til behandling, jo vanskeligere er det å bli frisk. Derfor er det så viktig å få unge jenter til å bruke tid på behandling, og unngå at de dropper ut.

«Ved å gjøre små forandringer opplevde de en sterk mestringsfølelse.»

– Se en film du ellers ikke ville sett, gå en annen vei til skolen enn du pleier. Små forandringer betyr faktisk veldig mye. Det er ufattelig slitsomt å ha anoreksi, du har tankekjør hele tiden, og sykdommen blir på mange måter en del av identiteten din.

Camilla Lindvall Dahlgren har mastergrad i psykologi fra Universitetet i Oslo, og skal nå være med på å utvikle nett-terapi mot overspising ved Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus.

– Spiseforstyrrelse handler mye om skam. Opptattheten er knyttet til mat, kropp, vekt og for noen trening. De andre delene av livet blir lite verdt. Jo senere man kommer til behandling, jo vanskeligere er det å bli frisk. Derfor er det så viktig å få unge jenter til å bruke tid på behandling, og unngå at de dropper ut.•