Anoreksi: Første møte avgjørende

Å bli møtt med kunnskap og samtidig bli akseptert for den personen man er, ikke bare en diagnose, er avgjørende for pasienter med anoreksi, viser forskningen til Kjersti Solhaug Gulliksen.

Forsker Kjersti Guliksen

Ett skritt

- Vi må lete etter ønsket om å bli frisk og få til gode møter første gang, sier psykolog Kjersti Solhaug Gulliksen.

(Foto: Ola Sæther)

– De pasientene vi intervjuet, fortalte at første møte med hjelpeapparatet betyr mye for om man fortsetter i behandling eller trekker seg ut, sier Kjersti Solhaug Gulliksen. Hun har tatt doktorgrad i psykologi og undersøkt veiene inn i anoreksi.

Alle som ble intervjuet i undersøkelsen, var kvinner i alderen 18 til 51 år, og til sammen 41 kvinner svarte. Alle var i behandling for anoreksi.

– De vi spurte, var opptatt av hvordan man ble møtt, om man ble møtt med forståelse, bare som en diagnose, eller hvordan man er som person bak diagnosen, forteller Gulliksen.

Systematisk om erfaringer

Anoreksi er en av de mest alvorlige psykiske lidelsene, med store konsekvenser og høy dødelighet. Likevel er det forsket lite på hva pasienter med anoreksi er opptatt av, og hva som oppleves som god hjelp. Gulliksens avhandling er den første systematiske gjennomgangen av hva pasienter med egne erfaringer opplever som god hjelp.

Ifølge Gulliksen er det fire kriterier behandlerne bør tilfredsstille: aksept, vitalitet, utfordring og ekspertise. Med ekspertise menes personer som kan og vet mye om hvordan man tenker, føler og handler når man har en spiseforstyrrelse, og som har en trygg autoritet.

– Dette gjør jo at kravene til den som møter pasientene første gang, er relativt høye. Man skal være aksepterende og samtidig utfordre nok, gi rom for den enkeltes egenart og være ekspert, for å få til en terapeutisk allianse, sier Gulliksen.

Ønsker hjelp

Anoreksibehandling har tradisjonelt stort frafall. Gulliksens avhandling viser også at selv om mange tilsynelatende ikke ønsker hjelp, kan det ligge et brennende ønske å om hjelp under overflaten.

– Vi har fremdeles ikke noe klart svar på hvordan behandlingen skal være. Men vi må lete etter ønsket om å bli frisk. Det kan man ha selv om det ikke ser slik ut. Det er dette ønsket vi som behandlere må alliere oss med, og ett skritt er å få til gode møter første gang, sier Gulliksen.

Med første gangs møte menes fastlegen, helsesøster eller andre helsearbeidere man snakker om spiseforstyrrelsen med før man kommer til behandling. De fleste som svarte i undersøkelsen, ble sendt til behandling av andre, noen tok kontakt selv, og noen var hos legen for noe annet, men begynte å snakke om spiseforstyrrelse.

– Har fastleger og helsesøstre nok kunnskap til å møte disse kravene?

– Noen er gode, men de fleste kan bli bedre. •