Strategi 2017-2019

Dette er Rådet for psykisk helses strategi for 2017-2019. Strategien skal bidra til å tydeliggjøre langsiktige mål for organisasjonen. 

Innhold

  1. Innledning
  2. Rådet for psykisk helses visjon og formål
  3. Situasjonsanalyse 
    1. Psykisk helse i alt forebyggende og helsefremmende arbeid
    2. Samhandling
    3. Mindre tvang
  4. Mål for perioden
    1. Forebygging
    2. Forskning
    3. Opplysning og politisk påvirkning
    4. Kvalitetsutvikling
    5. Medvirkning
    6. Inkludering og frivillighet
  5. Strategiske virkemidler

1. Innledning

Dette dokumentet er Rådet for psykisk helses strategi for 2017-2019. Strategien skal bidra til å tydeliggjøre langsiktige mål for organisasjonen. Operative planer for å gjennomføre strategien er årlige handlingsplaner og kommunikasjonsplan. Rådet vil i perioden arbeide med å styrke og videreutvikle samarbeidet med sine medlemsorganisasjoner og andre samarbeidspartnere. Strategiplanens situasjonsanalyse og mål for perioden gjelder for både barn og voksne, for tjenester på alle nivåer og for alle grupper av mennesker. Rådet for psykisk helse skal til enhver tid bidra til at de grupper som trenger spesiell oppmerksomhet, får det innenfor de hovedmålene som er skissert i denne strategiplanen

2. Visjon og formål

Visjon:
Et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle

Formål:
Rådet for psykisk helse er en frittstående paraplyorganisasjon som skal være en pådriver for god psykisk helse. Vi skal styrke, støtte og bidra til forebygging, forskning, opplysning, kvalitetsutvikling, medvirkning og inkludering.

3. Situasjonsanalyse

Rådet for psykisk helse arbeider for et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle. Alle har krav på god kvalitet på helsetjenester uavhengig av hvor i landet en bor.

Antall unge som er uføre på grunn av psykiske helseplager øker. Dette er utsatte grupper som altfor ofte ender opp med langtidssykefravær og frafall fra arbeidsliv og utdanning. Forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn og unge er derfor et viktig innsatsområde for Rådet for psykisk helse. Tidlige tiltak kan styrke den psykiske helsen gjennom hele livsløpet. Her er de langsiktige effektene størst. Tiltakene må være bredt sammensatt og knyttet til det livet barn og unge skal leve som voksne. Godt tilrettelagt utdanning er en viktig del av dette.

Ensomhet betraktes som en av de viktigste folkehelseutfordringene vi har. Det er nødvendig å rette oppmerksomhet mot dette.

Alt kan ikke forebygges. Noen vil i løpet av livet ha behov for spesialisert og kanskje langvarig behandling. Behandlingen som gis skal være best mulig og dekningen må være god nok, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er fortsatt slik at det er geografiske forskjeller i behandlingstilbudet. Det kan også synes som om det er forskjeller i tilbudet avhengig av alder. Eldre mennesker får ikke alltid det samme tilbudet som yngre. I dag får ikke alle tilbud om best mulig behandling. Derfor vil vi følge utviklingen av såkalte pakkeforløp i årene som kommer.

Samhandlingsreformen gjelder nå for hele helsefeltet. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til implementering. Vår bekymring er knyttet til samhandlingen mellom tjenestenivåene, ressursbruk og kommunale prioriteringer. TNS Gallups helsebarometer i 2016 viser at bare 13 prosent av de spurte i undersøkelsen har tillit til at de får helsetjenester i kommunen hvis de får psykiske helseproblemer. Kommunene har fått et betydelig større ansvar for mennesker med behov for langvarige og sammensatte tjenester. Samtidig har kommunene også et helhetlig ansvar for forebygging og hjelp til mennesker med lettere psykiske helseplager. Ved framtidige reformer må det sikres at tilbud ikke bygges ned før andre/nye er på plass. Vi vil være ekstra oppmerksomme på kommunenes prioriteringer.

15 prosent av alt legemeldt fravær og 30 prosent av all uførhet skyldes psykiske problemer og lidelser. Det er en økning i andelen som faller ut av arbeid og andelen som står utenfor arbeidslivet ser ikke ut til å bli mindre. I 2016 avsluttes «Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse 2013-2016.» Vi må følge opp hvordan dette arbeidet fortsetter i Nav og i Helse-Norge.

Økningen i antallet flyktninger/asylsøkere til Norge stiller hjelpeapparat og lokalsamfunn overfor utfordringer knyttet til at flere mennesker har behov for helsehjelp og sosiale tjenester. Vi vil følge med på hvordan dette utvikler seg.
I global sammenheng er utfordringene knyttet til psykisk helse betydelig større enn i Norge. I mange områder er kunnskapen om psykisk helse mangelfull og tabuene store. Mange med psykiske lidelser er utsatt for alvorlige brudd på menneskerettighetene, og dette skjer også i Norge.

3.1 Psykisk helse i alt forebyggende og helsefremmende arbeid

Psykisk og somatisk helse ble likestilt i Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Dette gir grunnlag for en forventning om mer helhetlig satsing på forebygging av psykiske problemer, enten det er hos barn og unge, i voksenbefolkningen eller hos eldre. Personer med alvorlige psykiske lidelser har langt lavere levealder enn andre, dette må tas tak i og må omhandle både fysisk og psykisk helse. Gapet må utjevnes.

Det viktigste forebyggende arbeidet gjøres før helseplager oppstår. Det handler altså ikke om helsetjenester alene, men også om oppvekst og levekår.

Til tross for at unges oppvekstsvilkår er bedre enn før, er likevel barn og unges psykiske helse en stor folkehelseutfordring. Blant utfordringene på dette området er mangel på kunnskap om forebygging som virker. Sosioøkonomiske forhold spiller en viktig rolle – barn som vokser opp i fattigdom har større risiko for utenforskap. Vold og overgrep mot barn utspiller seg på mange arenaer. Tiltak for forebygging, avdekking og behandling er viktig.

Det er bekymringsfullt mange unge som faller ut av skolen tidlig i utdanningsløpet. Vi trenger bedre samarbeid på tvers av sektorer. Mobbing og «negativ kommunikasjon» utspiller seg på flere arenaer enn før, noe som skaper økt behov for kunnskap og oversikt for å kunne jobbe bedre forebyggende på dette området.

Fysisk aktivitet er godt for helsa – inkludert den psykiske. Flere steder gir etter hvert tilbud om fysisk aktivitet som en del av behandlingen for psykiske helseplager, men vi mener dette må integreres i både behandling og forebygging langt bedre enn i dag. Mer kunnskap om og økt bevissthet om sammenheng mellom fysisk og psykisk helse, er også viktig.

3.2 Samhandling

Det er fortsatt slik at pasientenes behov for koordinerte tjenester ikke ivaretas godt nok, verken innad i spesialisthelsetjenesten, i de kommunale tjenestene – eller mellom tjenestenivåene. Dette gjelder også det samlede tjenestetilbudet til barn og unge. 

Samhandlingsreformen medfører et økt ansvar for omsorg i hjemmet og de pårørendes rolle vil bli mer sentral. Pårørende må verdsettes bedre.
Brukermedvirkning, samvalg og erfaringskunnskap skal ligge til grunn for kvalitetsutviklingsarbeidet i tjenestene. Vi må etterspørre hva som er gode samvalgsverktøy i psykisk helse, både på vegne av pasienten/brukeren, men også for behandleren. Dette må inngå i kvalitetssikring av behandlingen. Vi trenger mer forskning på behandling og andre tjenester i kommunene.

Rådet for psykisk helse har per 2016 ingen frivillige direkte knyttet til organisasjonen. Med mer åpenhet om psykisk helse i samfunnet kan en anta at det er økt interesse for frivillig innsats/likepersonsarbeid. Det er viktig å løfte fram frivillig arbeid og likepersonsarbeid i lokalmiljøene.

Utenfor hjemmet er barnehager og skoler viktige arenaer for barn og unge. Her tilegner de seg viktige faglige og sosiale ferdigheter, her utvikles og bygges identitet og psykisk helse. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten er viktige i dette arbeidet, men forebyggende arbeid er langt mer. I tillegg til barnehage-/skoleledelse og lærerstab, må det være et tverrfaglig samarbeid om forebygging og for å hjelpe barn og unge som sliter psykisk.

I Prop 15 S (2015-16) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020), vises det til hvordan de som sliter med både rus og psykisk lidelse i liten grad har fått det helhetlige tilbudet de bør få. Rus og psykisk helse må sees i sammenheng. Dagens tilbud til mennesker med samtidig rus- og psykiske problemer er lite koordinert og samhandlingen er mangelfull. Denne gruppen er underprioritert.

Kommunene har fått større ansvar for mennesker som både har rusproblemer og psykiske lidelser/helseplager. Fortsatt er det mange i disse gruppene som ikke har et sted å bo. Bolig, utdanning og arbeid eller annen meningsfylt aktivitet er viktige forutsetninger for god livskvalitet og økonomisk trygghet.
Å være i arbeid eller utdanning parallelt med behandling er positivt for mange. Aktiviteter som utdanning eller arbeid bør være en del av behandlingen.

3.3. Mindre tvang

Tvangstallene er fortsatt høye, både når det gjelder tvangsinnleggelser, tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler. I flere helseforetak er det avdekket manglende rapportering og registrering av beltelegging. På samme tid er det også mye som tyder på underrapportering av tvangsmedisinering. Dette er svært bekymringsfullt, og gir høy risiko for brudd på både pasient- og menneskerettigheter. I tillegg er det store geografiske forskjeller i bruk av tvang. Kvaliteten på behandlingen er svært varierende. Det er i 2016 satt ned et utvalg knyttet til tvangslovgivning. 

Barneombudet kartla for første gang omfang av bruk av tvang overfor barn og unge i psykisk helsevern og barnevern i 2015. I rapporten «Grenseløs omsorg» viser de at dette er et område med varierende praksis, uklare grenser, ulikt lovverk og manglende samhandling. Her trengs både mer kunnskap og klarere retningslinjer.

Brukerorganisasjonenes fellesaksjon for å få etablert minst ett medisinfritt behandlingsforløp ved alle helseforetak er et viktig initiativ som også har resultert i enda tydeligere statlige retningslinjer for å få dette etablert. Helseforetakene er i ferd med å innføre dette, og det er viktig for oss å følge denne utviklingen.

4. Mål for perioden

Målene for perioden gjenspeiler organisasjonens oppdrag og de utfordringer vi ønsker å ta opp frem mot 2020.

4.1 Forebygging

I strategiperioden vil Rådet for psykisk helse arbeide for at forebygging av psykiske helseplager prioriteres.

Vi vil bidra til økt bevissthet og kunnskap om hvordan god psykisk helse bygges og opprettholdes både i hjemmet og på ulike arenaer, som barnehager og skoler, på arbeidsplasser eller i andre institusjoner og gjennom frivillig aktivitet.

Rådet for psykisk helse vil bidra til at flere er fysisk aktive, og til at det blir mer kunnskap og oppmerksomhet om hvordan fysisk og psykisk helse gjensidig påvirker hverandre.

Vi vil bidra til at flere fullfører videregående skole, at færre faller ut av utdanningen, og at elever er bedre rustet til å mestre overgangen fra videregående skole til høyere utdanning. I tillegg vil vi bidra til å gjøre lærerne trygge på å snakke om psykisk helse i skolen. Tverr- og sosialfaglig kompetent personell bør være tilgjengelig gjennom hele utdanningsløpet.

Livsmestring/psykisk helse er foreslått inn i læreplanen, og Rådet for psykisk helse vil følge opp hvordan dette formidles/utøves i skolen.

Rådet for psykisk helse vil arbeide for bedre ivaretakelse og anerkjennelse av pårørende.

Vi vil bidra til å forebygge ensomhet ved å påminne om betydningen av inkluderende lokalsamfunn med møteplasser og muligheter for deltakelse for alle.

Sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet kan gi økt risiko for helseproblemer. Rådet for psykisk helse ønsker å rette oppmerksomhet mot dette, og vil arbeide for at tilbud som inkluderer mennesker uavhengig av status, og som gir flere muligheter for gode liv, blir opprettholdt. Helsetjenester er et offentlig ansvar, men frivillighet og likepersonsarbeid er et viktig supplement.

4.2 Forskning

Forskning på psykisk helse og rus bør få økt anerkjennelse og bli høyere prioritert. Brukermedvirkning er et viktig kriterium for å få økonomisk støtte til forskning.

Rådet for psykisk helse vil bidra til forskning som er viktig, nyttig og relevant både for fagfolk, brukere og pårørende. Vi vil arbeide kontinuerlig med å legge til rette for at medforskere og selvstendige forskere med brukererfaring får større plass.

Rådet for psykisk helse vil bidra til at ny kunnskap tas i bruk i praksis og at kunnskapen skal bli tilgjengelig for alle, uavhengig av utfall/resultat. Vi vil bruke forskningsresultater til å se kritisk på eksisterende kunnskap og på de behandlings- og hjelpetiltak som til enhver tid brukes. Vi skal være en pådriver for at tiltak og behandling som virker skal bli igangsatt eller opprettholdt.

4.3 Opplysning og politisk påvirkning

Rådet for psykisk helse ønsker å sette psykisk helse på dagsordenen i samfunnsdebatten. Gjennom aktiv deltakelse i media og mer direkte politisk påvirkning vil vi bidra til økt åpenhet, kunnskap og oppmerksomhet om psykisk helse. Politisk påvirkning vil i stor grad handle om disse hovedpunktene:

  • Samhandling på alle nivåer
  • Inkluderende skole- og arbeidsliv 
  • Kvalitet i spesialisthelsetjenesten

Psykisk helse må gis høyere prioritet i arbeidet for global helse. Dette gjelder også Norges innsats på området. Vi arbeider for å fremme psykisk helse gjennom opplysning og kunnskap, med støtte til lokale samarbeidspartnere, for utvikling og reform av psykisk helsevern. Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot at de alvorlige menneskerettighetsbruddene personer med psykiske lidelser blir utsatt for.

Rådet for psykisk helse skal bidra til at ny kunnskap om psykisk helse når ut. I tilfeller der kommunikasjon om psykisk helse framstår ensidig eller ubalansert, vil vi bidra til å belyse flere sider av saken(e). Mer oppmerksomhet om psykisk helse og økning av psykiske helseplager/lidelser i befolkningen betyr at vi må være tydelige og ryddige i vår kommunikasjon. Vi vil engasjere oss på vegne av de hardest rammede, samtidig som vi vil bidra til å ikke sykeliggjøre normale reaksjoner på hendelser i menneskers liv. 

4.4 Kvalitetsutvikling

Vi vil bidra til at tverrfaglig kompetanse og -samarbeid blir bedre. Rådet for psykisk helse skal arbeide for mer helhetlige tjenester, der flere sider av det å leve med psykiske helseplager blir ivaretatt. 

Vi vil at kunnskap om levevaner – kosthold, fysisk aktivitet og søvn – integreres bedre i så vel forebygging som behandling. Vi ønsker å bidra til at gjennomsnittlig levealder for de aller sykeste stiger, og til at livskvaliteten øker.

Pakkeforløp for psykisk helse skal være en kvalitetsreform hvor det viktigste er at alle skal ha like muligheter til den beste behandlingen uavhengig av hvor i landet en bor. Ventetider skal bli kortere. Brukere og pårørende skal høres og tas med i beslutninger. Vi vil følge med på utviklingen av pakkeforløp og fortsette med å påpeke forutsetninger for å lykkes.

Rådet for psykisk helse skal bidra til at opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 gjennomføres.

4.5 Medvirkning

Rådet for psykisk helse vil i strategiperioden jobbe med å fremme økt frivillighet og reduksjon av tvang. Vi vil at flere skal kunne benytte medisinfrie behandlingstilbud og kunne velge innenfor ulike typer behandling.

Vi vil jobbe systematisk for at brukermedvirkning og samvalg skal være en grunnpilar i kvalitetsutviklingen av tjenestene. Pårørende (voksne og barn) må i større grad inkluderes.

4.6 Inkludering og frivillighet

Arbeid bidrar til god psykisk helse og raskere tilfriskning. Vi vil at helsevesen/NAV/ hjelpeapparat  i sterkere grad skal se arbeid og aktivitet som en del av behandlingen. Vi vil jobbe for å redusere barrierene og fordommene i arbeidslivet. Vi vil at flere ledere skal ansette og/eller beholde personer som har eller har hatt psykiske helseproblemer.

Vi skal jobbe for bedre inkludering av mennesker som av ulike grunner er utenfor fellesskapet.

Vi vil bidra til utvikling av gode tjenester for mennesker i alle aldre, slik at vi får et mangfold av møteplasser og ulike lavterskeltilbud innen psykisk helse.

Innen 2020 vil vi utrede mulighetene for å engasjere til frivillig arbeid for Rådet for psykisk helse.

5. Strategiske virkemidler

For å nå målsettingene for virksomheten har Rådet for psykisk helse flere virkemidler. Organisasjonens styrke ligger i nettverket av medlemsorganisasjoner og i bredden av samarbeidspartnere.

Rådets viktigste virkemiddel er å samle og spre kunnskap gjennom:

  • Aktiv dialog med medlemsorganisasjonene og bidrag til samhandling.
  • Informasjonsvirksomhet: Gi ut bladet Psykisk helse, lage innhold til egne nettsider, skape dialog, formidle, sette i gang aktiviteter i sosiale medier, utarbeide rapporter, utvikle brosjyrer og kursmateriell. Være profilert i media gjennom å skrive debattinnlegg/kronikker, stille opp i intervjuer og bidra til artikler.
  • Kunnskapsflyt: Delta på og holde konferanser, møteplasser og gjestebud. Nettverksbygging og samarbeid med andre organisasjoner. Deltagelse i referansegrupper og i politiske møter.
  • Kvalitetsutvikling: Utvikle og gjennomføre egne prosjekter. Gi høringsuttalelser, bestille utredninger og veilede i prosjektutvikling.
  • Politisk påvirkningsarbeid: Påvirke, kommunisere og samarbeide med offentlige aktører, som for eksempel skole, helse, barnevern, partene i arbeidslivet, politi, kommuner og direktorat.
  • Holdningsskapende arbeid: I alt vi gjør.