Statsbudsjettet 2017

Statsbudsjettet for 2017 lover mer til forebygging og behandling, økt opptrapping av skolehelsetjeneste, tidligere hjelp til dem som sliter i skolen, og et folkehelseprogram med fokus på økt trivsel. Fagre løfter - men de må også innfris.  

Bilde av norsk mynter

Litt mer til psykisk helse

Totalt sett viser forslag til statsbudsjett for 2017 vilje til økt satsing på rus og psykisk helse. Men fortsatt mangler det noe på øremerking av midler og tydeligere føringer, mener Rådet for psykisk helse.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Den gylne regel videreføres, og pakkeforløp for psykisk helse og rus videreutvikles. Ifølge forslag til Statsbudsjett for 2017 skal 22 ulike forløp innen psykisk helse og rus være klare innen 2020. Det foreslås bevilget 5,3 millioner til Helsedirektoratets arbeid med utvikling av pakkeforløpene i 2017. Rådet for psykisk helse sitter i referansegruppen for dette arbeidet. 

– Opprettholdelsen av den gylne regel og utviklingen av pakkeforløp må føre til at alle som trenger det får tilgang til den beste behandlingen, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. 

– Her vil vi i Rådet for psykisk helse følge med på at det prioriteres riktig. For å få til gode løsninger må tydeligere ledelse og gode rammebetingelser gjøre seg gjeldende, sier Tove Gundersen. 

Forebygging og folkehelse, men noe forsvinner

Styrking av skolehelsetjenesten er noe av det Rådet for psykisk helse er opptatt av. Økt tilgjengelighet til helsesøstre vil være med på å forebygge fravær og styrke psykisk helse hos barn og unge. Regjeringen melder i statsbudsjettet at det fra 2014 til 2017 er lagt til rette for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med til sammen 836 millioner kroner. 

Regjeringen foreslår å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten med 50 millioner kroner gjennom kommunerammen i 2017. I tillegg videreføres den øremerkede tilskuddsordningen på 101 millioner kroner i 2017.

– Her er det viktig at kommunene prioriterer rett, sier Tove Gundersen. 

– Det hjelper ikke med økte bevilgninger dersom det ikke faktisk gir barn og unge tilgang på helsesøstre eller andre som kan være der nå det trengs. 

Det foreslås også 56,1 millioner kroner til å etablere et program for å styrke kommunens arbeid med å fremme barn og unges psykiske helse og trivsel. 

– Dette er i utgangspunktet et positivt tiltak, sier generalsekretær Tove Gundersen. 

– Å bygge god psykisk helse hos barn og unge, er god samfunnsøkonomi. Og det må være like gode muligheter for alle - uansett hvor i landet en bor. 

Men, noe skurrer, mener Tove Gundersen: 

– Finansieringen av skoleprogrammene i satsingen Psykisk helse i skolen er lagt inn i denne styrkingen av det kommunale folkehelsearbeidet. Dette vil i praksis bety at man tar 16 millioner kroner fra universelle, målrettede og i stor grad effektevaluerte tiltak rettet mot barn og unge, til en generell lokalbasert satsing. I praksis betyr det at skoleprogrammene vil legges ned. 

– Vi vet hvor viktig skolen er for barn og unges trivsel, mestring og oppvekst. Vi er derfor bekymret over at det ikke er satt av midler til statlig finansiering av en skolesatsing kommunene etterspør i sitt folkehelsearbeid, sier Tove Gundersen. 

Positiv til folkehelsesatsing

– Barn og unge må få like gode muligheter til å bygge god psykisk helse uansett hvor i landet de bor, sier generalsekretær Tove Gundersen.

(Foto: Margrethe Aulie)

Mot mobbing - for aktivitet

Barn og unge skal ha gode læringsmiljø, og mobbing må bekjempes. Regjeringen signaliserer i statsbudsjettet at de vil styrke arbeidet mot mobbing, og foreslår å bruke ytterligere 35 millioner kroner på dette. Totalt blir innsatsen 75 millioner kroner i 2017, leser vi i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet. 

Å være i arbeid eller annen meningsfylt aktivitet er bra for den psykiske helsa, og i forslaget til statsbudsjett for 2017 vil Regjeringen styrke innsatsen for å få flere i arbeid og aktivitet. Blant annet foreslås det 30 millioner til tiltak som spesielt skal rettes mot unge arbeidsledige. Les mer her.