Rådet for psykisk helse jubilerer - 30 år

I 30 år har Rådet for psykisk helse arbeidet for at mennesker med psykiske helseplager og deres pårørende skal få den hjelpen de trenger, der de bor – uavhengig av hvor i landet det er. 8. oktober feiret vi våre første 30 år. Her er litt av historien de første årene.

1985

Rådet til fremme av psykiatrisk forskning ble stiftet 22. oktober. Initiativtaker var professor dr med. Einar Kringlen. Målet var å samle inn penger til psykiatrisk forskning for å heve både kvalitet og innsats i forskningen på psykiske lidelser og behandling.

1992

NRKs tv-aksjon ble tildelt organisasjonen, og det Rådet for psykisk helse som vi kjenner i dag, så dagens lys. Det var historisk at en tv-aksjon gikk til psykisk helse.

​1994

Bladet Psykisk helse kom ut første gang. En egen redaksjon laget fagbladet. Psykisk helse høstet lovord for sin måte å behandle stoffområdet på. Både nasjonale og lokale medier fulgte opp de enkelte utgivelsene, og bladet ble etter hvert flittig sitert av presse og kringkasting.

1995

Rådet kom med rapporten «Velferdsstatens forsømte gruppe». For første gang så vi anslaget til krav om økt politisk engasjement. Rapporten dokumenterte omfang og mangel på tilbud og prioriteringer til folk som sliter psykisk. Politikerne ble svar skyldig på Rådets – og etter hvert også flere bruker-organisasjoners spørsmål om handling og tiltak. Betydelig lobbyvirksomhet ga resultater.

​1997

Den aller første stortingsmeldingen om psykisk helse så dagens lys. «Åpenhet og helhet» var en bred analyse av tilstanden for psykisk helse i Norge, og det var skremmende lesning om mangler, forsømmelser og lite eller ingen sammenheng i en jungel av tjenester. Helseminister Gudmund Hernes dom om «brist i alle ledd» var treffende.

​1998

Rådet for psykisk helse var den femte organisasjonen som meldte seg inn i Helse og rehabilitering. Vi fikk gjennomslag for en likestilling mellom somatiske og psykiske lidelser, resultatet var at Rådet fikk tildelt 19,6 millioner kroner ved første utdeling for året 1998. I 2012 ble navnet endret til Extrastiftelsen, og Rådet er fremdeles den største mottageren av midler.

«Forskning nytter» er en konferanse som holdes i samarbeid med Forskningsrådet for å formidle resultater fra forskningen vi får penger til. Den holdes ca annethvert år.

​1999

Rådet for psykisk helse ble tildelt koordineringsansvaret for Verdensdagen for psykisk helse av Sosial- og helsedepartementet, i nært samarbeid med brukerorganisasjonene. Verdensdagen har vært markert den 10. oktober siden 1995, i samarbeid med lokale brukerorganisasjoner og andre humanitære organisasjoner. I dag er det Mental Helse som har tatt over dette ansvaret.

​2002

Helsedirektoratet og Rådet starter samarbeidet om arbeidsliv og psykisk helse. En årlig informasjonskampanje fra 2002-2009 som hadde som mål å øke åpenheten om at personer med psykiske problemer har en rettmessig plass i arbeidslivet.

​2004

I samarbeid med Kirkens bymisjon tildeles Rådet NRKs tv-aksjon for 2004. «Hjerterom» blir en storstilt folkeaksjon for større raushet. Den preget 2004 – med gjestebud og møter på tvers av kultur, ståsted, fagprofesjon og erfaring over hele landet. Vi tror at den endret noe i hele Norge.

​2005 – 2008

Rådet for psykisk helse starter «Kvalitetsutviklings-prosjektet» (KUP) og kommer med rapporten «Stykkevis og delt». KUP blir et av de viktigste prosjektene for mer brukermedvirkning, sterkere lokalbaserte tjenester og større sammenheng i hjelpen til brukerne. KUP tydeliggjør også en gang for alle at Rådet for psykisk helse er en organisasjon som står for fornyelse, endring og maktforskyvning i feltet psykisk helse.

​2009 – 2015

Siden den første tv-aksjonen i 1992 har vi skaffet mer enn 500 millioner kroner til prosjekter innen fagutvikling, forskning, opplysning og holdningsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt.

Ett av de viktigste satsingsområdene har vært å øke frivillighet og minske bruken av tvang. Vi har bidratt i arbeidet for å innføre medisinfrie alternativ i Norge.

Barn og unge har alltid vært en viktig gruppe for Rådet for psykisk helse. I 2012 startet vi opp Go Campus, et prosjekt for å hjelpe unge med overgangen fra videregående skole til høyere utdanning.

Forebygging har blitt satt på dagsorden, ikke minst gjennom prosjektet Hverdagslykke, et forskningsbasert prosjekt med folkehelseperspektiv.

Kurset «Takk, bare bra» - et depresjonsmestringskurs for eldre er blitt utviklet, det har også «DU», et depresjonsmestringskurs for unge.

​Dette jobber vi med i dag

Vi setter dagsorden gjennom å delta i samfunnsdebatten, svare på høringer, delta i utvalg og referansegrupper og holde foredrag og innlegg.

Vi får folk til å møtes ved å arrangere samlinger, rådslag, konferanser, seminarer, gjestebud og mange andre former for møteplasser.

Vi bidrar til å bedre barn og unges oppvekstvilkår gjennom tiltak som skoleprogrammet «Alle har en psykisk helse» og «Go Campus-prosjektet». Vi jobber for et inkluderende skoleliv. Vi arbeider for at barn og unge skal lære om psykisk helse på skolen.

Vi er den største mottageren av midler fra Extrastiftelsen og bidrar til å utvikle, gjennomføre og implementere gode og relevante prosjekter innen forskning, forebygging og rehabilitering.

Vi jobber for et inkluderende arbeidsliv gjennom prosjekter rettet mot det offentlige og arbeidsgivere. Vi samarbeider med Nav og Helsedirektoratet om dette.

Vi fortsetter å arbeide for brukermedvirkning i alle ledd, fra forskning til praksis – også for barn og unge.

Vi utgir bladet Psykisk helse fem ganger i året.

Vi har utviklet og holder kurs for helsepersonell om veteraners psykiske helse.

Vi jobber for å redusere bruken av tvang og gjennomføre medisinfrie behandlingsalternativ.

Kurs i depresjonsmestring og belastningsmestring finnes for unge, voksne og eldre i alle landets fylker. Hvert år blir det flere kommuner som tilbyr kurs.

Vi ønsker bedre forebygging av psykiske lidelser i et folkehelseperspektiv i Norge.

Vi har bidratt til at psykisk helse likestilles med fysisk helse i Folkehelsemedlingen 2015.

Hvert år deler vi ut Tabuprisen. I jubileumsåret gikk den til Målfrid J. Frahm Jensen.