Heller prat enn piller

4565 jenter mellom 15 og 19 år fikk i fjor antidepressive medisiner. På ti år har legene økt reseptutskrivingen til unge jenter med 83 prosent, skriver VG. I Rådet for psykisk helse er vi rystet over denne utviklingen. Generalsekretær Tove Gundersen har skrevet et innlegg om dette, som er publisert i flere aviser. 

Ung kvinne sitter på benk med øynene lukket

Depresjon

Rådet for psykisk helse mener unge må få bedre tilbud. Mange steder i landet finnes kurs i depresjonsmestring, men det er for store geografiske forskjeller i tilbudet.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

VG skriver om helsesøstre som møter ungdom som går på «lykkepiller» år etter år, uten at fastlegen har en plan for behandlingen. Legene fortsetter bare å skrive ut piller gjennom flere år. Bryr de seg ikke om, eller har de ikke lest retningslinjene?

Antidepressive medisiner er riktige og viktige for noen. Det krever at fastlegen tar ansvar og at det er en plan for behandlingen, ikke minst når det gjelder barn og unge. Depresjon i barne- og ungdomsalder, gir økt risiko for depresjon som voksen.

Noe av økningen i unge som får behandling med medikamenter håper vi kan tilskrives mer åpenhet om psykisk helse, og at flere får hjelp for problemene sine. Det er bra. Men piller alene kan ikke være svaret når du ber om hjelp.

Piller aldri førstevalg

Retningslinjene for behandling av depresjon er klokkeklare: Medisiner skal ikke være førstevalget i behandling av barn og unge som har depresjon. Medisiner skal heller ikke brukes alene, men sammen med samtaler. Pasientene har en lovfestet rett til opplæring i hva de selv kan gjøre for å bli bedre. Vi forventer derfor at fastlegene orienterer seg om, og presenterer alternativer til medisiner som behandling for sine pasienter.

Mange steder i landet finnes det tilbud om depresjonsmestringskurs for ungdom i regi av kommunens helsetjenester. Samtidig er det for store geografiske forskjeller i tilbudet. For andre kan samtaler om det som er utfordringene være hjelpen de trenger. Noen ganger er det nødvendig med psykolog, men både helsesøstre, psykiatriske sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger og andre med kompetanse om dette kan hjelpe.

Finn ut hva som er hva

Søvnproblemer og energiløshet kan være to av signalene på en mulig depresjon. Ifølge en rapport fra NOVA har nesten én av fire mellom 13 og 16 år veldig mye eller ganske mye plager av søvnproblemer. Derfor kan hjelp til bedre søvnrutiner eller til å komme i aktivitet bidra til bedring. Andre kan trenge hjelp med andre utfordringer som påvirker sinnsstemningen deres. Det er dessuten helt vanlig i ungdomstiden at sinnsstemningene skifter ofte og mye, og mange ungdommer trenger å bli fortalt at dette er helt normalt.

Det er viktig at de som trenger det får hjelp. Ifølge Folkehelseinstituttet har mellom 15 og 20 prosent av ungdom klare symptomer på depresjon, fem prosent har en depressiv lidelse som kan diagnostiseres. Som oftest er disse symptomene forbigående, men for noen varer det lenge. For noen vil medisiner hjelpe. Tabletter skal ikke gis alene. Vi etterlyser en systematikk og helhet i det tilbudet som gis. Gir legene medisiner fordi de ikke har noe annet å tilby, må de si ifra!

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.