Hei unge mann, hvordan har du det?

Hver måned tar i snitt seks unge menn mellom 20 og 30 år sitt eget liv, ifølge Folkehelseinstituttet. To av tre som begår selvmord før fylte 25 år er menn. Hva gjør vi med dette?  

Denne teksten er et innlegg i anledning Verdensdagen for psykisk helse, og er publisert i flere aviser. Her fra Ringerikes blad. 

Ung mann sitter på bakken inntil murvegg, med blikket bortvendt.

– Vi vil at de unge mennene som tenker på det å velge bort livet, skal vite at det går an å få et vanlig godt liv, skriver Tove Gundersen i dette innlegget.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Det er blitt mer åpenhet om psykisk helse i samfunnet. Rådet for psykisk helse mener at det er bra. I høst ga vi Tabuprisen til de unge voksne og psykologen fra TV-serien «Jeg mot meg».

Flere – både kjente og mindre kjente – snakker i mediene om psykisk helse. Åpenhet ruler. Likevel – det er mange som ikke snakker – med noen. Men, når er det viktigst å være åpen?

Etter den «vanskelige tiden» når alt går mye bedre og de har noe å selge, står kjendiser fram, hevdet Adrian Lorentsson i Mental Helse ungdom nylig. Han er lei av den type åpenhet – og vil at du skal fortelle noen om hvordan du har det MENS du har det jævlig.

Det må kommuniseres igjen og igjen at det er viktig å si ifra NÅR du har det så vondt at du ikke holder ut. Si gjerne ifra litt før, men i hvert fall da.

Til deg som ikke tror at du har noen å snakke med, du må få vite at det alltid finnes noen. På telefon, på nett, eller i nærheten av der du bor. Det finnes alltid noen som vil lytte. Det du sliter med skal du ikke være alene med.

Verdensdagen for psykisk helse er 10. oktober. I år er temaet: «Fordi livet forandrer seg». Vi går alle gjennom ulike faser i livet.

Sosiale bånd og tilknytning til andre mennesker er noe av det vi har med oss i livets opp- og nedturer. Dem er det mange av – for de aller fleste av oss. Heller ikke gutter og unge voksne menn, skal ta alle nedturene alene.

Du skal vite at det hjelper å si ifra hvis du sliter, og at det hjelper å spørre, hvis du lurer på om kompisen din ikke har det greit.

Noen å identifisere seg med

De unge i «Jeg mot meg» fortalte at de selv hadde fått mange tilbakemeldinger fra andre unge som nå «turte» å be om hjelp – å åpne seg for andre.

Hjelpetelefonen (116 123) rapporterte om over 17 % økning i henvendelser da serien gikk på TV. Hva kan vi lese av dette? Ja, åpenhet er viktig – vi i Rådet for psykisk helse mener det.

For gutter og unge menn som ikke gjenkjenner seg selv i noen andre, må kanskje mer til? Kan vi begynne tidligere? Vi vil ha mer oppmerksomhet og kunnskap om psykisk helse allerede i barnehagen, og sosiale og gode læringsmiljø i skole og høyere utdanning, hvor det å bygge vennskap og nettverk vektlegges på lik linje med det faglige.

Tenk hvis flere (menn) kunne snakke om det å leve helt vanlige liv, hvordan håndtere økonomisk usikkerhet, kjærlighetssorg, eller det å finne sin plass?

De fleste av oss lever vanlige, både litt kjedelige og litt gode liv. Vi vil at de unge mennene som tenker på å velge bort det å leve, skal få vite at det faktisk går an å få et vanlig, godt liv.

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.