Alt annet enn diagnoser

Helse- og omsorgminister Bent Høie åpnet dag to av konferansen «Samhandling på unges premisser». Han startet med å anbefale en vaksine mot ensomhet - kalt fellesskap. Det begrepet rommer ting som frivillig arbeid, engasjement, utdanning og jobb - kort sagt deltakelse i samfunnet. Alt dette ingredienser i et liv med god psykisk helse.

Det finnes likevel flere som faller utenfor, men for hver og en av oss ligger det muligheter i å delta - både det å tørre å si ifra, ta kontakt med noen om en kjenner på ensomheten og det å tilby vår skulder eller samvær til dem som trenger det.

- Ensomhet er en folkehelseutfordring, og sammen skal vi gripe fatt i den, sa Høie.

Samhandling og nytenkning er begreper politikere er glade i, og på psykisk helse-fronten kan kanskje dette sies å være evige temaer - og tomme ord? Men Høie har gjort hjemmeleksa, og nevner de gode resultatene ved bruk av ACT-team for behandling av voksne med psykiske lidelser, gjerne i kombinasjon med rusproblemer. Men denne konferansen handler om barn og unge, og Bent Høie tilføyde også at hans departement nå arbeider med å lage en egen ungdomshelsestrategi.

Utdanning gjør frisk

- Ungdommer ønsker ikke å bli sett gjennom diagnoser eller merkelapper, men gjennom alt det andre vi er, sa to av elevene fra Arbeidsinstituttet i Buskerud, som også hadde med leder Ingebjørg Mæland. Hun var opptatt av å få mer forskning på hva det er som gjør at noen klarer seg - mot alle odds, fremfor hvorfor det går galt.

- Det vet vi jo allerede, sa hun.

Utdanning og arbeid som en del av det å «bli frisk» eller simpelthen å komme seg gjennom en vanskelig periode i livet, er kanskje undervurdert som «behandlingsmetode».

- Å bli sett for den man er  - og ikke som det som står i papirene fra BUP, er virkelig å handle på de unges premisser, sa Jon som nå er utdannet møbelsnekker og kvitt alt av «diagnoser».

Ny teknologi og ut av tåka

Det var nok en flott dag i Oslo kongressenter for publikum som bestod av ansatte i barnevern og fra andre arbeidsområder innenfor psykisk helse for barn og unge, samt flere med «brukerfaringer». Stemningen var god og de fleste virket svært fornøyd med det varierte programmet. Der dag én handlet mye om de unges perspektiv, var dag to viet mer til arbeidsmetoder og behandlingsopplegg. Aftenpostens SI;D-psykolog Svein Øverland, som snakket om digitale terapiformer, kom med en klar oppfordring til fagmiljøene:

- Fremtiden er nå. Sett deg inn i hva som finnes, og bruk ny teknologi i kombinasjon med tradisjonell behandling. Vi må omfavne mulighetene, mente Øverland.

«Ut av tåka» heter hasjavvenningsprogrammet til Østensjø bydel i Oslo. Dette ble godt og informativt presentert av Thomas Pedersen.

- Mange unge ser ikke på cannabisbruk som rusbruk, ei heller avhengighet. Helt til de ønsker å komme seg ut av det, sa Pedersen. 

Les mer på programmets facebookside.

Avslutningen av konferansen handlet om hvordan leve med diagnoser og likevel ha et godt liv. Det ble en tankevekkende time med Yousef Assidiq – konvertitten som tok et oppgjør med ekstremisme. Han ga oss innblikk i sin verden, fra barndommens «bråkerom» på Nøtterøy, der mamma og pappa hadde tilrettelagt omsorgsfullt for gutten sin med ADHD og som slet ut alle vennene sine, til hvordan det nesten gikk galt som voksen og utstøtt av venneflokken. Nå har han funnet riktig bein å stå på, og hjelper andre med det samme.

Unges premisser er på mange måter å bli sett, elsket og holdt ut med. Hvis vi tenker oss om, finnes det vel egentlig ingen aldersgrense for dette.