.gif)
Du kan selv gjøre en del for å ta vare på din psykiske helse, både for å forebygge psykiske problemer og mestre psykiske plager som eventuelt dukker opp. Man kan ikke bestemme seg for en livsstil som garanterer god psykisk helse. Alle kan rammes av psykisk sykdom. Men det går an å gjøre noe for å skape vilkår for god psykisk helse for seg selv og sine nærmeste.
Det viktig å gjøre ting som bidrar til at man har det bra. Dette kan høres banalt og naivt ut, men er faktisk av stor betydning. Være sammen med folk, gjøre aktiviteter man liker og er god til, spise god og sunn mat, forsøke å ha et normalt søvnmønster og være i aktivitet er eksempler på aktiviteter som kan gi positive løft i hverdagen.
Alle trenger å ha folk rundt seg som man både kan gjøre hyggelige ting sammen med og som kan være til støtte om livet er vanskelig. Er man ensom kan det være vanskelig å finne ut av ensomhet. Desto viktigere er det derfor å forsøke å holde kontakt med familie, eventuelle kolleger og venner, også i perioder hvor man kanskje helst vil være for seg selv. Motsatt bør vi alle være oppmerksomme overfor folk rundt oss som har det vanskelig i perioder og ikke slutte å ta kontakt. En sms eller en telefon til en som er deprimert eller har opplevd en livskrise kan være veldig viktig for den det gjelder.
Viktige råd fra myndighetenes side knyttet til god psykisk helse er å være fysisk aktiv, spise sunt, sove godt og ha et moderat inntak av alkohol. Disse rådene er faglig riktige, men oppleves for mange av oss som litt moralistiske. Hvem har vel ikke lyst til å krype opp i sofaen med pizza, potetgull og et glass vin om man føler seg uttafor? Og hvor lett er det å bestemme seg for å sove godt? Men uansett er dette råd som faktisk kan gjøre en forskjell for hvordan man har det. Og det handler ikke om å gå over til en totalt asketisk livsstil. Moderat inntak av alkohol betyr ikke at man aldri kan ta seg et glass eller to og sunt kosthold innebærer ikke slutt på all kos og god mat. Å holde seg fysisk aktiv kan like gjerne gjøres ved å gå tur som å trene på et treningsstudio.
Om du føler at du har psykiske plager utover livets vanlig svingninger, er det lurt å søke hjelp raskt. Om man får rask hjelp er det gode utsikter til at problemene ikke skal vare så lenge. Først og fremst er det fastlegen som kontaktes. Svært mange får både samtalehjelp og eventuelle medisiner hos sin vanlige lege. Han eller hun vil vurdere om det er behov for videre henvisning til spesialist.
Det kan også være aktuelt å bli med i selvhjelpsgrupper, for eksempel kurs i depresjonsmestring eller samtalegrupper for støtte ved skilsmisser. Det er viktig å huske på at svært mange kommer gjennom livskriser eller lettere psykiske problemer gjennom samtaler med og støtte fra folk i sine nære omgivelser. Det er ikke alltid at profesjonell, spesialisert hjelp er det beste og eneste som hjelper.
Om du er bekymret for en av dine nærmeste, forsøk å snakke med vedkommende og motivere han eller henne til å oppsøke hjelp. Du kan også ringe ditt lokale Distriktspsykiatriske senter eller legevakta for å få råd om hva du kan gjøre.
Her kan du lese mer:
http://www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse/gode_rad/
http://www.wellscotland.info/improve-your-mental-health.html (engelsk side)
Opprettet: 20.01.2010 14:21:39
Sist endret: 20.01.2010 14:21:39
Postboks 817 Sentrum, 0104 OSLO | 23 10 38 80 | Generalsekretær: Tove Gundersen | Webkontakt: Steinar Sværen | Vil du annonsere her eller i Psykisk helse?
