/ Fakta om psykisk helse / Diagnoser /

Kontakt oss Nettbutikk Bladet Psykisk helse Lenker Nettstedskart In English

Innenfor medisinen er diagnose betegnelsen på symptomer og sykdom. Diagnose er ikke identisk med lidelse. Diagnose er en språklig størrelse, og forandres over tid. Noe som tidligere var definert som en diagnose, er ikke lenger det, for eksempel homofili. Nye diagnoser kommer til. Diagnosekriterier forandrer seg også over tid. Definisjonen på og symptomer knyttet til for eksempel diagnosen angst er annerledes i dag enn den var for 20 år siden.

Rådet for psykisk helse mener det er riktig å være forsiktig med å fokusere mye på diagnoser. Men vi vet at det kan være nyttig for mange å kjenne seg igjen i symptomer og situasjoner og derigjennom kjenne seg igjen i en diagnose. Da kan man lære mer om hvordan man kan hjelpe seg selv, hva slags hjelp man kan få og hvordan man eventuelt kan leve best mulig med symptomer og sykdomsutrykk. Derfor har vi lagt ut informasjon om de mest vanlige psykiske lidelsene.

Når man føler seg syk på den ene eller andre måten kan det være klargjørende og for noen godt å få satt en diagnose på problemet. Særlig når det gjelder psykiske vansker kan man oppleve at en diagnose gjør vanskelighetene til noe mer enn bare en følelse en selv har og noe mer enn at man har problemer med for eksempel å takle livets utfordringer. En diagnose kan for noen være den bekreftelsen en trenger fra fagfolk på at man faktisk har en lidelse eller en sykdom. Diagnoser kan også i en del tilfeller utløse rettigheter. Særlig gjelder dette barn og unge, for eksempel til behandling i barne- og ungdomspsykiatrien eller hjelp fra pp-tjenesten. Men også i forbindelse med søknad om trygdeytelser kan en diagnose være nødvendig. En god og riktig diagnose kan ofte være til god hjelp i behandling og medisinering. Men det betyr ikke at alle med psykiske lidelser eller problemer må få en diagnose eller tilhører en enkelt diagnosegruppe.

En del opplever at diagnoser kan være stigmatiserende og sette en i bås. Diagnosebeskrivelser, både i fagbøker og i mer populærvitenskaplige kilder for eksempel på nettet, er ofte mer enn bare beskrivelse av symptomer. Ofte beskrives væremåter og begrensinger hos en person med en type lidelse. Har man depresjon er man sånn eller slik, mennesker som har bipolar lidelser har en viss type handlingsmønstre osv. Diagnoser er kategorier som vanskelig kan være uttømmende, fordi ulike mennesker agerer og reagerer ulikt i ulike situasjoner. Atferd kan også mistolkes og diagnostiseres, uten at vedkommende har en psykisk lidelse. En diagnose blir for mange en merkelapp som på den ene siden kan utløse rettigheter og aksept, men som samtidig kan være en hemsko som hindrer for eksempel deltakelse i arbeidslivet eller på andre arenaer i livet. 
 

Opprettet: 16.12.2009 10:49:26
Sist endret: 06.01.2010 14:35:05