/ Fakta om psykisk helse / Minoriteter og psykisk helse /

Kontakt oss KiD Nettbutikk Bladet Psykisk helse Lenker Nettstedskart In English

Utradisjonell hjelp i Øst-Afrika prosjekt ved Tøyen DPS

- Den tradisjonelle psykiatrien definerer for snevert hva som er behandling, sier psykolog Mehdi Farshbaf i Øst-Afrika prosjektet på Tøyen DPS. I hverdagslige situasjoner som en biltur til sosialkontoret får jeg ofte nyttig informasjon som er et godt utgangspunkt for videre behandling.

Øst-Afrika-prosjektet ved Tøyen DPS, også kalt Prosjekt for traumatiserte flyktninger, har personer med bakgrunn fra Øst-Afrikanske land som målgruppe. Prosjektet kom i stand fordi en del med bakgrunn fra disse landene av ulike grunner ikke har klart å dra nytte av det vanlige hjelpeapparatet i psykisk helsevern. Prosjektet på Tøyen jobber utradisjonelt. Her trengs ingen henvisning fra fastlege for å ta kontakt - henvisning etterspørres etterhvert . Her må man ikke sitte sine tilmålte minutter i tradisjonell terapi. Farshbaf og kollegene er ute i feltet og bistår folk i den livssituasjonen de er i. Noen kommer etter henvisning fra sosialkontoret. Noen tar selv kontakt, andre blir tipset om å gi dit av bekjente eller folk i moskeen.

- Vi har to enkle kriterier for å tas inn her, det ene er at pasienten må ha alvorlig psykisk lidelse, det andre er at vedkommende ikke klarer å dra nytte av det ordinære tilbudet i psykisk helsevern. Mange er innom oss, men loses videre til det vanlige apparatet, fordi vi ser at det vil fungere når man veiledes inn. Andre trenger mer bistand og det får de hos oss, sier Farshbaf.

Rydder i kaoset
- Det som er unikt med vår måte å jobbe på er at vi reelt jobber helhetlig. Ingen problemer er for små eller store og vi sier ikke at dette ikke er vårt bord. Mange av pasientene lever kaotiske liv. De er kanskje bostedløse eller har en ustabil bosituasjon, har ikke inntekt og er kommet på kant med sosialkontoret. Alt dette forsøker vi å bidra til å rydde opp i. Vi blir med på sosialkontoret, vi tar kontakt med boligkontor, vi blir med til utlendingsmyndighetene hvis det er problemer med oppholdstillatelse. Alt dette gjør vi fordi det ikke nytter å forsøke på terapi og annen behandling hvis ikke grunnleggende ting er på plass.

Prosjektet har for tiden behandlingsansvar for 20 pasienter. I tillegg er de inne i 10 saker som veiledere i forhold til pasienter som benytter seg av de ordinære tjenestene ved Tøyen DPS og andre tjenestesteder. De gir råd og støtte både til behandler og pasient.

- Målet med alle pasientene er at de skal inn i det ordinære apparatet. Vi er ikke tilhengere av en særomsorg for enkelte grupper. Men noen har litt lengre vei å gå før de er klare for det vanlige tilbudet. De kan trenge praktisk bistand, men også tid til å føle seg trygge i situasjonen som pasient i psykisk helsevern. I denne pasientgruppen lever en del myter om psykiatrien, for eksempel at man umiddelbart blir sperret inne og tvangsmedisinert. Det er også en del myter i hjelpeapparatet om innvandrere som vanskelige pasienter. Mitt svar er at de er som alle andre; de ønsker å bli møtt der de er og forstått for de problemene de har.

En del av prosjektet er å veilede apparatet i møtet med pasienter med flyktningbakgrunn fra Øst-Afrika. Farshbaf etterlyser mer fleksibilitet i tjenestene. - Vi ser at mange har fått henvisning og innkalling til DPS, men fordi de ikke har møtt opp når de er innkalt blir de strøket som pasienter. Det er nødvendig med større fleksibilitet i tjenestene og at man er åpen for å tenke nytt. En del pasienter må møtes og følges opp på en annen måte enn gjennom brev. Kanskje må de ha en grundigere forklaring på hva henvisningen og behandlingen innebærer. Dette gjelder for så vidt også andre enn de med flyktningbakgrunn. Også mange med norsk bakgrunn er usikre på hvordan psykiatrien jobber og hva slags hjelp man kan få. 

Traumer fra livet i Norge
Enkeltsaker der personer med store psykiske problemer har begått grove voldshandlinger setter i gang debatter i mediene om flyktninger psykiske helse, i de aller fleste tilfeller med fokus på helsetilstanden ved ankomst til Norge. Farshbaf mener at fokus i større grad må rettes mot livsvilkårene flyktningene lever under her i Norge.

- Jeg ser gang på gang at forhold her i Norge er det som utløser store psykiske plager. Det handler om avvisning og fremmedgjøring i møtet med sosialkontor, bolig- og arbeidsmarked. For mange oppleves dette som svært krenkende og medfører en avmektig situasjon for den enkelte. I tillegg til opplevelse av krenkelse, resulterer et dårlig møte med hjelpeapparatet i praktiske problemer i form av at man ikke får den hjelpen man trenger og har krav på, for eksempel økonomisk støtte fra sosialkontoret. Så blir man fanget i en ond sirkel der dårlige livsvilkår utfordrer den psykiske helsen, men man klarer ikke å ta tak i de psykiske problemene før grunnleggende behov er dekket. Det er her vårt tilbud er spesielt, vi går inn og gjør 1. linjearbeid som har effekt i 2. linjen.

Erfaringene så langt i prosjektet er svært gode. Målgruppa er i det ordinære hjelpeapparatet kjent for å droppe ut fra behandlingen relativt raskt. I prosjektet har man ikke mistet pasienter.

- Folk er motiverte for å få hjelp når de møtes med metodikken vi her har utviklet. Det blir viktig for oss nå å formidle hvordan vi jobber slik at det har overføringsverdi til andre som jobber med utsatte flyktninggrupper. Men jeg mener også at metodikken har stor overføringsverdi til alle som jobber med mennesker med psykiske helseproblemer. Helhetlig innfallsvinkel er helt avgjørende for å få til både gode livsvilkår og gode vilkår for behandling. Det gjelder alle, uansett hvilken bakgrunn man har, avslutter Farshbaf.

Tekst: Ragnhild Aasen Jacobsen

Opprettet: 11.07.2008 10:22:22
Sist endret: 14.08.2008 16:25:44