Spillavhengighet: Dataspill ulikt pengespill

Forskjellen mellom dataspillavhengighet og gambling er stor. Men det hender man starter med det ene og ender med det andre, forteller psykolog og spillutvikler Gaute Godager.

Bilde av psykolog Gaute Godager

slå av alt

- Man kan starte med en skjermfri dag for hele familien. Ofte er det ikke spillet i seg selv som er problemet, men skjermen, sier psykolog Gaute Godager.

(Foto: Sveiung Uddu Ystad)

– Grunnen til at man spiller seg fra hus og hjem, er at man vil vinne tilbake det som er tapt, sier psykologspesialist Gaute Godager ved Folloklinikken. Før han ble psykolog, var han spillutvikler, og for tiden utvikler han også et spill for personer med sosial fobi.

– «Chasing the loser» kaller man det i spillpsykologi. Dette er tre, fire ganger så effektivt som premie for å vinne et spill, sier Godager. 

Nettkasinoene gir spillere masse penger til å starte med, såkalte spinn.

– Er det fordi du taper dem og får trang til å vinne dem tilbake?
– Selvfølgelig. Det er farlig å begynne å spille om penger. Men det som er farlig, må man lære. Man kjenner det ikke intuitivt på samme måte som når noe er bra, og man får belønning etter en innsats.  

Behandler hele familien

Godager har ofte unge gutter med dataspillavhengighet til behandling. Som regel må hele familien gjøre endringer, forteller han.

– Ingen mister hus og hjem på grunn av dataspill, men særlig ungdommer kommer i krangel med mor og far om hvor mye de sitter inne foran skjermen. Det første vi begynner med i behandling, er å bli kvitt konflikter i familien. Ofte er det gutter som sliter på skolen. Skolen krever mye i dag, og gutters naturlige biologiske fortrinn, nemlig å løpe fort og kaste stein langt, er fullstendig unyttige i dagens samfunn. Gutter får ofte følelsen av å bli god gjennom å spille dataspill i stedet. Dataspill blir et fristed som gir mestringsfølelse.
– Når skal man bli bekymret over dataspillingen til barn?
– Jo mer den det gjelder, fikser livet, jo mindre skal foreldre regulere spillingen. Hvis han gjør lekser, kommer seg i seng og er sammen med venner, er det ingen grunn til bekymring. Hvis ikke, kan dataspillingen være en belønning for de oppgavene man trenger å gjøre i livet. Spill er en fin belønning, men det er ikke livet.
– Hva kan man gjøre konkret?
– Mamma og pappa må bli glad i spill og unngå en følelsesladet samtale. Så bør man gjøre spillet om til en hobby i stedet for unnvikelsesatferd. For eksempel kan man starte med en skjermfri dag, og det gjelder hele familien. Mor må stenge av telefonen, og far må stenge av tv-en. Ofte er det ikke spillet i seg selv som er problemet, men skjermen.  

Forpliktende spill

Godager fraråder foreldre å bare trekke ut datakabelen når de blir oppgitt over barnas spilling.

– Hvis man bare slutter midt i et spill, blir man en sosial piraja, en som ingen vil ha med å gjøre. Spillene er sosiale, man er på lag med hverandre og tar ansvar sammen.
Han sammenligner det med fotball, som ofte er mer akseptert som fritidssyssel.
– Hvis noen bare løper inn og tar bort målet, eller napper ballen, blir hele spillet ødelagt for alle.
Mye av skepsisen til dataspill ligger i verdier, mener Godager.
– Man godtar det som minner om egne verdier, for eksempel fotball eller langrenn. Men det ikke noe bedre å se på Manchester United enn «League of Legends».

Fire stadier

Spilleavhengigheten har fire stadier. De fleste går gjennom alle, omtrent som i en vanlig relasjon, forteller Godager.
– Første trinn er forelskelsen. Man utforsker spillet, alt er nytt. Neste er forpliktelsen. Det er viktig for meg å bli god i dette. Tredje trinn er jobbfasen, eller gift-fasen. Man gjør det fordi det er viktig og man vil stille opp for de andre. Fjerde fase er skilt-fasen, eller utbrent. Man er gått lei.
De store spillene som er omtalt mye, som «World of Warcraft», mister ti prosent av spillerne hver måned, forteller han. Etter fem år er bare én prosent av spillerne igjen.
– Det er denne ene prosenten som trenger hjelp til å komme ut av spillingen.

Solskinnshistorier om pengespill

Blant pengespillere er det imidlertid flere, tre til fire prosent, som blir avhengige. Årsaken henger sammen med hva man tidligere har opplevd i livet, og om man har en genetisk sårbarhet. Men reklamen for pengespill er også medvirkende.

– Jeg blir sint hver gang jeg hører på NRK: «I forrige uke var det fem personer som ble lottomillionærer. Denne gangen kan det bli deg!» Dette er kjeltringstreker sponset av den norske stat. Sjansen for å vinne i Lotto er like stor som om du tar toget fra Oslo til Bodø med bind for øynene og har én ball å kaste. Med den skal du treffe en sort boks som du ikke vet hvor er på veien.
Godager sammenligner Norsk Tipping med Vinmonopolet.
– Polet får ikke lov til å reklamere med ukens rødvin til lørdagen, men det får altså Lotto. Reklamene forteller solskinnshistorier som bidrar til løgnene.
– Men er Lotto så farlig?
– Nei, men mange blir rekruttert til gambling via Lotto. Så går de videre til de internasjonale spillselskapene. Når avisene skriver om dataspill, gjør de det journalistisk. Når de skriver om pengespill, er det bare halleluja. Aldri snakker de om personer som har spilt seg fra gård og grunn.

Som rusbehandling

Hjelp mot pengespillavhengighet er ikke ulikt rusbehandling, forteller Godager.

– Man må få kontroll over impulsene sine og forstå at de kommer i bølger. Hvis man klarer å ikke spille i ti minutter, kan det gå over. Man kan trene mindfulness, gå en tur eller ringe en venn i de minuttene.
Selvhjelpsgrupper er også bra, mener Godager, som Blå Kors eller Anonyme Narkomane. Men han anbefaler alle som har problemer, å oppsøke profesjonell hjelp, fordi det er så vanskelig å slutte alene.
– Start med fastlegen. Pengespillavhengighet kan ramme alle. Den som sliter, må være åpen og kanskje legge inn noen sperrer for seg selv, for eksempel slutte å ha kredittkort. Pårørende må hjelpe og forstå og unngå å påføre mer skyld og skam. Det er vanskelig når man er redd. Man kan starte med å si: Kunne det være interessant for deg å dele kontoinformasjonen din med meg? Det er nesten som å gi fra seg brukerutstyret for rusavhengige. Veien ut begynner med åpenhet. •