Overgrep: Menn blir ikke tatt alvorlig

Mange menn opplever at politiet og helsevesenet ikke tar dem på alvor når de forteller om seksuelle overgrep, sier Elin Skjeltorp i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO).

Illustrasjonsbilde av mann som lener seg mot vegg
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Myter som at menn kan ikke voldtas, eller at kvinner ikke voldtar, lever fremdeles, både i helsevesenet og politiet. I Landsforeningen mot seksuelle overgrep forteller mange av dem som tar kontakt, at de ikke blir tatt alvorlig som mannlig utsatt.

– Særlig blant noen feminister og enkelte menn er det mistro til at menn blir voldtatt. Det er paradoksalt med tanke på at feminismen er fremste forkjemper for likestilling og har gjort en kjempejobb for overgrepsutsatte. Vi må få kjønnsnøytral oppmerksomhet om seksuelle overgrep. Vi får ofte henvendelser fra menn som stanger i systemet. De har ikke funnet noen instans å fortelle til, og noen blir møtt med «Du får ta det som en mann», sier daglig leder Elin Skjeltorp.

Unngikk problemet

For åtte år siden ble Jurgen Decker (45) innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling etter et selvmordsforsøk. Han fortalte at han var blitt utsatt for seksuelle overgrep fra han var tre til han var seksten år, men hjelpeapparatet ville ikke høre på det, sier han. Senere var han innlagt på distriktspsykiatrisk senter i ni måneder, men fikk ikke snakke om overgrepserfaringen.

– Den ene legen tok opplysningene alvorlig, men diagnosen tok ikke inn over seg historien min, bare symptomene. Jeg fikk en personlighetsforstyrrelse-diagnose. Jeg mente man burde snakke om årsakene, men ble overhørt. Jeg tror de ansatte ikke klarte å ta inn over seg mine problemer.
Overgriperne i Deckers tilfelle var først en kvinne, senere en mann. Han politianmeldte saken, men da var det gått for lang tid. Saken var foreldet, men han fikk voldsoffererstatning.
– Det var godt for meg at staten trodde på det som hadde skjedd, sier Drecker.

Rom for overgrep

Mange andre blir imidlertid ikke trodd. Daglig leder Elin Skjeltorp i LMSO møter flere som forteller lignende historier. Noen blir ledd av på politistasjonen.
– Etter at organisasjonen «Utsatt mann» ble synlig, er det blitt litt bedre, særlig med den siste dokumentaren om mannlige utsatte som ble vist på NRK. Men det er så inngrodde forestillinger at de fortsatt eksisterer mange steder.
Problemet er ikke bare at den enkelte mannen som rapporterer overgrep, ikke blir trodd, forteller Skjeltorp.
– På denne måten skapes et handlingsrom for kvinnelige overgripere. Krisesentrene har kampanje om «Stopp vold mot kvinner», og det er bra, men vi trenger en kjønnsnøytral holdningskampanje. Man bør ikke dele opp overgrepsutsatte i kvinner og menn.

Traumetilbud hjelper

Jurgen Decker skriver blogg og holder innledninger om sine erfaringer. Han mener det skjer en forandring i hjelpeapparatet nå, og det DPS-et der han var innlagt, har tilbud til traumepasienter som tar opp nettopp menn som er utsatt for overgrep.

– De stedene der det ikke er traumetilbud, opplever mange at det er vanskelig å få hjelp, sier Drecker.
Elin Skjeltorp i LMSO mener hjelpeapparatet heller bør spørre hva som har skjedd med personen, enn hvilken diagnose den enkelte har.
– Spør: Hva har du opplevd, i stedet for hva er galt med deg, sier Skjeltorp. Hun er også bekymret for spesialiserte traumetilbud som legges ned.
– Generell psykiatri tar ofte ikke godt nok vare på overgrepsutsatte. Det er bekymringsverdig at vi ikke har spesialisert traumetilbud i alle regioner. Det skaper lang ventetid, og mange får ikke den hjelpen de trenger. •