Anoreksi kan endre hjernen

Ny norsk forskning viser at kvinner som har hatt anoreksi, har annerledes følelsesnettverk i hjernen enn kvinner som ikke har hatt lidelsen.

Bilde av hjerneforsker Lasse Bang

HJERNEN ER ALENE

– Alle har ulike hjerner. Det er det som gjør oss til forskjellige mennesker, sier forsker Lasse Bang,

(Foto: Ola Sæther)

– Det er en kjent sak at hjernen krymper hvis man har anoreksi, sier postdoktor Lasse Bang, som rett før jul tok doktorgrad ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo med avhandling om hjernenettverk hos kvinner som har hatt anoreksi.

– Behandlere forteller at pasienter med anoreksi er opptatt av egen hjernestørrelse, sier han. Bang jobber ved RASP, Regional seksjon for spiseforstyrrelser, ved Oslo universitetssykehus. Han har mastergrad i psykologi og hjerneforskning fra Universitetet i Oslo.
–    Tidligere studier av kvinner med anoreksi viser at hjernen deres har mindre hjernevolum, altså at hjernen krymper når man er undervektig. Men blir man frisk og går opp i vekt, går også hjernen opp i vekt. Dette viser forskning fra flere land, inkludert studiene i min doktorgrad. Jeg har også forsket på hjerneaktiviteten til kvinner som har vært friske av anoreksi i flere år, sier Bang.

Skjerm inne i MR

Bang undersøkte 44 voksne kvinner, 22 av dem hadde hatt anoreksi. Alle ble undersøkt i MR-maskin, der hjernen deres ble skannet mens de så på en skjerm.

– De måtte løse oppgaver mens de lå i MR-maskinen. Oppgavene gikk blant annet ut på å ignorere følelsesladete ord og ansikter. Hjerneaktiviteten viste at deres følelsesnettverk er annerledes enn hos kvinner som ikke har hatt anoreksi. De som har hatt anoreksi, har en svekket evne til å regulere følelser.
Bang forteller at bildene og ordene på skjermen som alle måtte ignorere, handlet om sinne og frykt.

Kanskje født slik

Tidligere forskning har avdekket at anoreksi gir problemer med å være fleksibel. Tenkemåten og atferden er preget av tvang, og man har fastlåste rutiner og tenkemåter. Mange blir svært detaljorienterte.

– Dette er noen av flere aspekter ved anoreksi, men det er ikke dette jeg har forsket på. Derimot har jeg fokusert på hjerneaktiviteten relatert til problemer med å regulere følelser som angst og frykt, som pasienter med anoreksi har.
– Har man problemer med følelsesregulering i utgangspunktet, før man utvikler anoreksi?
– Om hjernen deres var slik forut for at de utviklet anoreksi, kan vi ikke konkludere med. Vi vet at svekket evne til å regulere følelser er en av flere sårbarheter for å utvikle anoreksi. Men ved å studere hjernen kan vi forstå lidelsen bedre.
Han legger til at endret hjernenettverk for følelser sannsynligvis øker risikoen for anoreksi.
– Men alle har ulike hjerner. Det er det som gjør at vi er forskjellige mennesker. Derfor går det ikke an å si at den som har anoreksi, har en hjerneskade, bare at hjernen er annerledes hos den som har lidelsen.

Stort potensial

Bang rekrutterte kvinnene som er med i doktorgradsavhandlingen, via ulike nettsteder og organisasjoner for kvinner med spiseforstyrrelser. Han forteller at det var stor interesse for å delta i forskningen. Alle deltakerne i studien ble intervjuet før hjerneundersøkelsen.

– Jeg vil ikke sette psykologi og hjerneforskning opp mot hverandre. Jeg tror at også behandlere kan ha god nytte av kunnskap om hjernen til sine pasienter. Ved å studere hjernen kan man bedre forstå sårbarhetene for, og mekanismene bak, psykiske lidelser.

Hjernen stimuleres

I enkelte land brukes en ny hjernebasert behandlingsmetode til å behandle depresjon, forteller Bang.

– Det går an å stimulere hjernenettverkene for følelser, slik man gjør i for eksempel USA. Uten å gjøre kirurgisk inngrep kan man gi pasienter med depresjon transkraniell magnetisk stimulering. Da påvirker man hjernenettverkene for følelser. Samme metode kan muligens hjelpe mot anoreksi. Det pågår forskning for å undersøke dette. Dette viser at hjernebaserte behandlingsmetoder har et stort potensial i behandlingen av enkelte psykiske lidelser.
– Viser hjerneforskningen at anoreksi er arvelig betinget, eller blir hjernen endret av omsorgssvikt i barndommen for eksempel?
– Nei, det kan vi ikke vite ut fra å se på hjernen hos den enkelte. Da måtte man ha undersøkt de samme personene fra de er barn og til de er voksne. Det er flere risikofaktorer for å utvikle anoreksi. Arv er en av dem, men også kroppspress eller omsorgssvikt. Men jeg tror hjerneforskningen har mye å bidra med når det gjelder å forstå psykiske lidelser, uten at det står i motsetning til psykologi, sier Lasse Bang. •