​ Perfeksjonsjag: – Roen finnes i det ufullkomne

– Slitenhet er den nye folkesykdommen, sier professor Per-Einar Binder, som har skrevet bok om kavet etter et ekstraordinært liv.

(Illustrasjon: Elisabeth Moseng)

Per-Einar Binder er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Nylig kom hans bok «Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet».
 
– Det er akkurat som om noen prøver å oppgradere livet, som om det var en programvare, sier han.

– Mange stiller svært høye krav til seg selv. De skal ha en ekstraordinær karriere, en interessant fritid, med utviklende interesser. Kroppen skal være veltrent, og de skal spise sunt, feriene skal gi helt spesielle opplevelser. Barna deres skal være begavete og evnerike og må være sosialt vellykkete. Når barna blir tenåringer, må de ha et stort nettverk. Kort sagt, man skal ha et liv som på alle plan er blankpolert. Dette fører til en del problemer. Blant annet får man ikke ro til å tenke over: Hva er egentlig viktig for meg i mitt liv?

Sterk indre kritiker

Per-Einar Binder har drevet terapi i en årrekke, og de siste årene har han drevet terapi og mindfulness-grupper for unge personer i alderen 18 til 25 år.

– Mange har et aktivitetsnivå som er så høyt at det ikke er bra for dem, særlig fordi det meste foregår oppe i hodet. De blir så tankestyrte, og den indre kritikeren får fritt spillerom.

– Hva menes med uttrykket «den indre kritikeren»?

– Noen ganger gir vi oss selv gode råd, eller oppmuntringer, men vi kan også være selvkritiske. Og det er jo bra, for da kan vi stoppe oss selv fra å gjøre noe dumt. Men hvis man kjefter på seg selv, eller skammer seg mye, eller skremmer seg selv med hva som kan skje i verste fall, da har den indre kritikeren fått for stor plass, sier Binder.

​ For mye mindfulness?

– Du skriver at det pågår et oversalg av mindfulness?

– Ja, jeg synes det. Jeg har brukt mindfulness i mange år. Siden jeg var veldig ung, har jeg drevet med meditasjon. Men i dag blir det lovet for mye om hva mindfulness kan utrette, det framstilles som en quick fix. Mindfulness er et bra verktøy i møte med utfordringer i livet, men krever mye innsats, og det løser ikke alt. Verktøyet handler om å være oppmerksomt til stede her og nå, akseptere sine følelser og bruke sansene. Merke at føttene er plantet godt i gulvet, for eksempel. Kjenne på pusten, gjerne ta et magedrag og trene på å være til stede i øyeblikket.

– I boken står det at perfeksjonsjag trives best der det er konkurranse?

– Det er en veldig konkurrerende mentalitet i vår tid. Kanskje føler man ikke at man må være bedre enn andre, men man er redd for å være dårligere. Vi viser hverandre solskinnssiden på sosiale medier, og hvis vi ikke har det helt topp, så framstiller vi det som om vi mestrer det
også. En sliten småbarnsmor som har hatt en mislykka Ikea-tur, føler seg ikke bedre av at hun ser på sosiale medier at en venninne har bakt flotte boller. Konkurransen kan føre til at man føler det er noe feil med ens egen familie.

Binder er usikker på hvor mye sosiale medier påvirker oss i det daglige.

– Man skal jo svare med ros på sosiale medier. Det er bra med litt ros, men blir man for avhengig av ros, får man problemer. Barn skal ha begrunnet ros, ikke dynges ned med ros uansett om det de gjør, fortjener ros eller ikke. Da lærer barna at de må prestere for å bli elsket.

Derimot tror jeg vi skal ha samtaler om noe annet enn hva vi gjør, da hadde vi nok klart å slappe av mer.

Rastløsheten

– Du skriver at materialistisk kultur fører til rastløshet?

– En materialistisk verdiorientering gjør deg rastløs. Først får du en kortvarig belønning når du kjøper noe nytt, men følelsen går fort over, og du må ha mer. Men vi motiveres på en mer grunnleggende måte av følelsen av samhørighet. Mennesket restitueres i et fellesskap. Og vi opplever mening i livet når vi gjør noe for andre. Når man bare er orientert om seg selv og sin familie, øker ensomheten. Det perfekte gir ingen ro, fordi det er uoppnåelig. Roen finnes i det ufullkomne.

Binder er bekymret for unges framtidsangst.

– Før sa man til unge: Ta den utdanningen du brenner mest for. Slik er det ikke lenger. I vårt statusorienterte samfunn skal unge strebe etter å ta den fineste utdanningen og få den rette jobben. Kanskje blir unge mindre robuste av prestasjonskulturen?

Han påpeker at angst er blitt mer og mer vanlig.

– Prestasjonskulturen genererer angst. Kanskje bærer ungdommene sine foreldres angst for ikke å ha vellykkede barn? Unge trenger trening i å forstå at ubehag ikke er farlig, at det går an å komme igjennom det. De må få prøve seg fram, uten å bli målt hele tiden.

«For høy selvfølelse kan bety at man overkjører andre.»

Ikke nok å være vanlig

Per-Einar Binder setter ord på tydelige trekk ved vår samtid. Han synes selvfølelse er overvurdert, og at vi heller bør lære oss større ydmykhet.

– For høy selvfølelse kan bety at man overkjører andre. I stedet bør vi ha selvrespekt, og respektere oss selv for at vi står for noe og lever i tråd med våre verdier. I noen år har man trodd at barn presterer bedre bare de har god selvfølelse. Men i virkeligheten er det omvendt, sier Binder.

Han legger til at det ikke lenger er bra nok å være vanlig.

– Veien ut av prestasjonsjaget er å stoppe opp og spørre hva som er viktig i ens liv, og å prioritere hva som virkelig betyr noe. Det er også viktig å trene på mentalisering, det vil si å reflektere over egne følelser og behov og å prøve å forstå andres følelser og behov. For eksempel bør vi øve på ekte lytting. Hvordan er det andre har det? Legg merke til hva du sanser. Å virkelig lytte til andre, og å innse at du ikke forstår alt, det er også mindfulness. Det ligger en ydmykhet i å akseptere at du ikke helt forstår andre mennesker, ikke engang dine nærmeste.

Binder mener vi trenger både ydmykhet og ærefrykt, det vil si å føle oss som en del av noe større.

– Det er godt for oss å være del av noe som er større enn oss selv, enten vi gjør noe for å hjelpe andre eller for miljøet. Ved å gjøre en innsats for dem som kommer etter oss, skaper vi mening i vårt eget liv. •

Terapeut

– Jeg har brukt mindfulness i mange år, sier psykolog Per-Einar Binder.

(Foto: Sturlason)