​ – Diagnoser begrenser oss

– Vi skal henge i stroppen, ellers har vi den og den lidelsen. Jeg protesterer mot å skulle feile noe selv om jeg ikke kan være på høyden bestandig, sier Marit Slagsvold, som i høst kom med bok om relasjoner og gestaltterapi.

Marit Slagsvold

Hører med

– Mye av det vi kjenner, som for eksempel uro eller angst, hører med til livet, sier Marit Slagsvold, som er opptatt av eksistensielle spørsmål og får utløp for det i gestaltterapi.

(Foto: Paal Audestad)

– Vi skaper hverandre, sier Marit Slagsvold (54). Den nye boken hennes, «Jeg blir til i møte med deg», er en personlig beretning om hennes liv og om gestaltterapi.

Marit Slagsvold er sosiolog, gestaltterapeut og høyskolelektor ved Norsk Gestaltinstitutt. Og gift med Jonas Gahr Støre.

– Vi mennesker er forskjellige avhengig av hvem vi er sammen med, fordi vi påvirker og påvirkes når vi møtes, sier hun.

Hjelper å skrive

– I boken står det at du er følsom og observant, hva er din erfaring med det?

– I dag ville jeg kanskje fått merkelappen høysensitiv. Jeg har alltid tatt inn mye og fått utløp gjennom å skrive. Jeg har bearbeidet inntrykk gjennom å snakke med andre, og med skriving.

Jonas og jeg ble kjærester da jeg var 19 år, og i de årene han studerte i Paris, skrev vi lange brev til hverandre. Det var beroligende for meg å skrive brev til ham. Senere i livet har følsomheten min vært til stor nytte og glede for meg, ikke minst ved å bli gestaltterapeut.
Slagsvold har tidligere vært medforfatter på to bøker, én om vennskap i 2003 og en om ung sorg i 2008.

– I gestaltterapien sier vi: Jeg er et menneske med behov. Hva gjør jeg med det? Hvilke valg skal jeg ta? Hvis man blir syk av omgivelsene, så kan det hende det er en sunn respons på at relasjonene er dårlige. Kanskje må man ta noen vanskelige valg, enten hjemme eller på jobben. Eller det holder med noen små skritt tilbake for å se situasjonen fra en annen synsvinkel.

Ta valg ut fra deg selv

Hun legger til at følsomhet kan ha flere dimensjoner.

– Det kan også være en side ved det som kalles å være flink pike, som for øvrig omfatter gutter også. Å være var og observant på stemninger og hvordan andre har det, for å kunne bidra med det situasjonen trenger. For meg ble det viktig å velge når jeg vil være flink, og når jeg ikke vil være det.

– Du skriver om å være i et mørke og skamme seg over det?

– Ja, for meg gikk veien ut av skam gjennom å erkjenne det jeg opplever og erfarer, og stå ved det. Det er ikke alltid viktig å si det høyt, men være til stede i egne følelser, tanker og kropp i møte med andre. Det hjelper bare å erkjenne hvordan jeg blir til der jeg befinner meg. Da får jeg større ansvar for hva jeg bidrar med, og jeg blir avlastet gjennom å vite at jeg alltid deler ansvaret med andre.

Endre relasjoner

Slagsvold er opptatt av hvordan vi kan endre relasjoner gjennom hva vi selv gjør, heller enn å være opptatt av hva andre gjør.

– Hvis jeg for eksempel spør og spør en ungdom i en samtale, og bare får enstavelsesord til svar, kan jeg heller prøve med å være stille. Da begynner plutselig ungdommen å fortelle, og deler det han eller hun har lyst til. Små endringer kan fort påvirke relasjonen.

Hun bruker også et eksempel fra eget ekteskap.

– Jeg var i en periode den som ikke mestret, mens Jonas mestret mye. Men jeg trengte også å være den som mestret mye. Nå har vi opplevd begge deler og støtter hverandre til å bruke flere sider av oss selv.

Kjente seg ikke igjen

Slagsvold skriver i boken om da hun fikk vite at hennes reaksjoner etter en fødsel var fødselsdepresjon.

– Jeg kjente meg ikke igjen i beskrivelsen. For meg var reaksjonen eksistensiell, den handlet om en stor og varig endring i livet, som jeg tok veldig alvorlig. Jeg kjente på sterke og sammensatte følelser. Diagnosen føltes så begrensende. I gestaltterapi spør vi heller: Hvordan er det å være deg, heller enn å spørre hvorfor og lete etter årsak eller løsning. Jeg er kritisk til økt bruk av diagnoser, at stadig flere ting skal trenge merkelapper, eller være en unnskyldning for å erfare som de gjør.

Kropp og sanser

– Kan gestaltterapi likne mindfulness ved at dere legger vekt på å være til stede i øyeblikket og bruke sansene?

– Vi er opptatt av hele mennesket, derfor også sansene og kroppen; kroppen er vår levde erfaring. Vi kjenner etter hva som skjer i kroppen i løpet av terapien. Vi øver opp oppmerksomhet og bruker kreative teknikker. Relasjonen mellom terapeut og klient er mer åpen enn i psykoterapi. Den brukes aktivt i gestaltterapien. Jeg gikk til psykolog og i gruppeterapi før jeg begynte med gestaltterapi.

Jeg husker godt første gang jeg hørte gestaltterapeuten si til meg at hun fikk vondt i hodet av alt jeg sa. Hun sa det med omsorg. For meg ga det mening. Jeg skjønte at jeg påvirket terapeuten, og kjente jo igjen at også jeg fikk vondt i hodet av alle tankene.

Om vennskap

I boken skriver Slagsvold om hvor viktig det er å la være å sammenlikne seg med andre. I 2003 kom boken «Venner for harde livet», som hun skrev sammen med Birgitte Lange. Den tar opp hvordan vennskap kan bli preget av stress.

– Dere var i forkant med den boken?

– Ja, det tror jeg faktisk. Vi skrev om hvordan vennskap kan bli fastlåste relasjoner, og hvordan vi kan velge friere hvordan vi vil være venner, og ikke la redsel for ensomhet styre valget. Særlig i overganger i livet får vi nye behov.

Endring krever mot og vilje, sier Slagsvold. Å forstå at vi utvikler oss hele livet og får stadig nye ønsker og behov, mener hun vi bør bli mer opptatt av.

– Når jeg hører at unge sier at de vil finne seg selv, tenker jeg: Slutt med det! Vi endrer oss hele tiden. Selvet er ferskvare. Vi har mye mer spontant og autentisk å spille på enn vi tror. Det har tatt lang tid å få åpenhet rundt psykiske lidelser. Nå bør vi få mer åpenhet rundt hva det vil si å være menneske. •