Psykose: - Ikke nok med bare samtaler

– Vi vet at mange har god nytte av legemidler. Å bare ha samtaleterapi med personer som ikke har innsikt i at de er syke, er etter mitt syn dårlig behandling, sier forsker Kjersti Narud.

Forsker og psykiater Kjersti Narud

ØNSKER FRIVILLIGHET

- Man skal ikke fatte vedtak om tvangsmedisinering uten å snakke med vedkommende og prøve å skape en forståelse først, sier Kjersti Narud.

(Foto: Paal Audestad)

En del venter for lenge med å søke hjelp, er Kjersti Naruds erfaring. Narud er lege og forsker ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helseregion Sør-Øst (SIFER).

– Ta raskt kontakt med helsesøster eller fastlege hvis du er urolig for deg selv eller andre, sier hun.

Det kan være flere grunner til at man venter med å søke hjelp.

– Både den det gjelder og pårørende håper gjerne i det lengste at det ikke er en alvorlig sykdom, sier Narud.

– Mor eller far tenker kanskje at ungdommen har en identitetskrise, eller gjør en form for opprør for eksempel med rusmisbruk, og venter litt med å søke hjelp. Den det gjelder, kan ha en angst som er så skremmende at man ikke klarer å snakke om det. Tegnene på psykose kan være mye. Og det er mye som er innenfor normalen når man er tenåring.

Men om man er bekymret for at alt ikke er innenfor normalen?

Hør på mor, pleier jeg å si, sier Kjersti Narud.

– En som lever tett på, vil gjerne legge merke til at et barn eller ungdom ikke er helt som de andre. Hvis man har en uro og tror noe er galt, bør man ta kontakt med helsesøster og fastlege med en gang. Da er det i alle fall en oppmerksomhet om det. Noen ganger er det ok, andre ganger er det noe galt. Fastlegen er ofte en som kjenner hele familien, da kan han eller hun se om dette er en utadvendt eller innadvendt familie, og se litt bedre hva man kan forvente, hva som er vanlig i denne familien.

– Er det en arvelig sykdom?

– Det er en grad av arvelighet knyttet til psykoser, det vil si man har en genetisk disposisjon. Men miljøfaktorer spiller også en rolle, både for om man får sykdommen, og for hvordan den arter seg. Psykose har som regel en god prognose om den oppdages tidlig. Da er det jo bra om man er i et miljø som kan fange den opp, før man blir så syk at man faller ut av skolen eller jobben og mister venner og familie.

Likner mye annet

En annen årsak til at psykoser ikke oppdages tidlig, er at også fagpersoner tar feil. Mange som blir henvist til psykiatriske avdelinger, opplever at det tar lang tid å få riktig diagnose. Feil diagnose medfører feil legemidler og manglende bedring.

– Vi som jobber i psykiatrien, bruker kanskje for lang tid til å finne ut hva som feiler den enkelte, medgir Kjersti Narud.

– Vi har kanskje en tendens til å overse det alvorlige, fordi diagnosen vil bekrefte det mest pessimistiske. Jeg oppfordrer alle som jobber i psykiatrien, til å sette seg inn I hele historien til den som er blitt syk, og snakke med den enkeltes nære personer. Men behandlere må også orke å ta inn over seg og formidle på en konstruktiv måte at en pasient kanskje skal være syk resten av livet, det kan også være vanskelig å håndtere.

– Velger noen leger det letteste og setter en mindre alvorlig diagnose, med andre ord?

– Vi har nok en historie med at vi er lite flinke til å gi alvorlige diagnoser, fordi det har så store konsekvenser. Enkelte havner i en runddans fra de er ganske unge, til de er i slutten av 30-årene, før de får riktig diagnose. Noen behandlere er redd for å frata pasienten alt håp. Men i dag er ikke alt håp ute med alvorlige diagnoser, og det er vår jobb å gi håp.

Tvangsbehandling

En del som får psykose, blir lagt inn og behandlet med legemidler mot sin egen vilje. Det er mulig innenfor lov om psykisk helsevern.

– Man kan tvangsinnlegges hvis frivillighet ikke har ført frem eller er formålsløst, og man er psykotisk og til fare for seg selv eller andre, eller hvis man får sin utsikt til bedring eller helbredelse i betydelig grad redusert uten den behandlingen, sier Narud.

– Hva mener du om det?

– Vi ønsker mest mulig frivillighet. Men hvis du vet at denne pasienten blir verre uten å gi behandling, er det bedre å gjøre det. Noen blir så syke at de ikke har innsikt i sin egen sykdom. De fleste psykotiske symptomer går over med riktig behandling.

– Noen ganger går de vel også over uten behandling?

– Det kan ta lang tid. Jo raskere man får hjelp, jo fortere blir man bedre. Man kan føle seg forfulgt eller fortapt når psykosen styrer tanker og handlinger. Angsten, fortvilelsen og smerten kan være skremmende og gjennomgripende. Vi kan ikke la folk gå og ha det sånn.

Farlig for helsen

– Er det farlig å ha psykose?

– Det kan være farlig for helsen, fordi ofte opplever du virkeligheten så annerledes og skremmende at du kanskje slutter å spise og sove, og alle handlinger styres av psykosen. Om kroppen er i konstant alarmberedskap på grunn av det vedvarende tankekjøret, sover du dårlig, og signalstoffene i hjernen er ute av lage. Det i seg selv kan også føre til psykose, slik at du får en selvforsterket psykose.

Kjersti Narud er ofte rettsoppnevnt psykiater. I rettspsykiatrien hører det også til vurdering av farlighet hos personer som har eller har hatt psykose.

– Er man farlig når man har psykose?

– Nei, de aller fleste er ikke det. Veldig få er farlig for andre. Enkelte som har schizofrenidiagnose, kan være farlige, slik enkelte som ikke har noen psykosediagnose, kan være det.

«Veldig få som har psykose er farlige for andre.»

Et sted å bo

Man blir heller ikke rutinemessig vurdert etter risiko på sykehus, forteller hun.

– Vi gjør ikke noen risikovurdering på pasienter generelt, men det er innført ved en del akuttavdelinger. Har du utøvd alvorlig fysisk vold mot andre, kan vi gjøre en risikovurdering i behandlingsforløpet, fordi terskelen for å utøve vold er lavere hvis du har gått over den én gang. Men personer som har psykose, har større risiko for å bli utsatt for vold. Individuelle faktorer spiller en rolle ved risikovurderinger, det vil si legemiddelbruk, rus og miljø. Har du et sted å bo og et nettverk når du blir utskrevet, for eksempel, hjelper det mye.

Narud understreker at god behandling også reduserer risikoen for vold.

– Å dempe psykosen hvis man har sterke paranoide symptomer, er viktig, så man ikke føler seg så redd eller krenket. Det er også viktig at man har noen rundt seg som kan si fra hvis noe begynner å gå galt.

Samtale og legemidler

Mange klager til kontrollkommisjoner og saker i rettsapparatet handler om reduksjon eller slutt på tvangsmedisinering. Flere organisasjoner har tatt til orde for medisinfri behandling som en mulighet ved alle psykiske lidelser.

Narud tror ikke medisinfri behandling vil være godt nok for alle som får psykose.

– Mange har god nytte av legemidler. Etter mitt syn er det dårlig behandling å kun ha samtaleterapi med personer som ikke har innsikt i at de er syke. Man skal ikke fatte vedtak om tvangsmedisinering uten å snakke med vedkommende og prøve å skape en forståelse først. Men alle som er syke, har krav på den behandlingen vi vet hjelper, det er samtale og legemidler. Og de fleste tar medisiner frivillig. Det er kommet mange legemidler med mindre bivirkninger. Men selv om man får bivirkninger, hjelper midlene på grunnlidelsen. Det vil være feil å ikke tilby behandling man vet hjelper.

Til tross for at åpenheten om psykiske lidelser er økt de siste årene, er det fortsatt skam knyttet til psykoser, mener Narud.

– Mange velger å ikke snakke om det, eller kalle det andre ting, for å unngå stempelet som «gal». Å fortelle at man har vært innlagt med psykotisk depresjon når man kommer tilbake på jobb etter en sykemelding, er ikke enkelt. Det kan nok også skape en utrygghet hos de andre. Vi har ikke lykkes med å fjerne det skammelige ved psykoser.•