Pasienter får ikke gå ut daglig

Sivilombudsmannen har begynt å sjekke psykiatriske institusjoner. Blant funnene er at noen pasienter ikke får aktivitet, og noen får ikke en tur ut daglig.

Kontorsjef Helga Ervik ved Sivilombudsmannen.

RISIKO

- Mangel på informasjon om tvangsinngrep utgjør en fare for brudd på menneskerettene, sier kontorsjef Helga Ervik ved Sivilombudsmannen.

– Blant de alvorlige funnene vi har gjort, er pasienter som ikke får tilgang til daglig aktivitet eller friluft. Noen steder blir sakene deres ransaket, uten hjemmel. Og vi har funnet at pasienter i psykisk helsevern ofte ikke får begrunnelsen for tvangsvedtak sammen med vedtaket. Den konkrete begrunnelsen blir lagt i journalen, som pasienten må be om å få se. Dette utgjør en fare for rettssikkerheten til pasientene, blant annet fordi det svekker deres mulighet til å forstå vedtaket og eventuelt klage, forteller kontorsjef Helga Ervik hos Sivilombudsmannen.

Ervik leder forebyggingsenheten mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse, en enhet som nå gjør fortløpende besøk på psykiatriske institusjoner som utfører tvangsbehandling. I fjor begynte enheten å se på fengsler og arrester, i år ser de på psykiatriske institusjoner.

Ransaker eiendelene

Sivilombudsmannen har offentliggjort en rapport fra Telemark sykehus og en fra psykiatriske avdelinger ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. I rapporten fra Telemark kommer det fram klare mangler ved bygningene til sikkerhetsavdelingen.

På Diakonhjemmet sykehus kom det fram at ansatte regelmessig ransaket pasientenes eiendeler ved innkomst.

– Er det lov?

– En slik rutinemessig ransaking er det ikke hjemmel for, påpeker vi i rapporten.

«En rutinemessig ransaking er det ikke hjemmel for.»

Hun fortsetter:

– Det viktigste i vårt arbeid er likevel ikke å lete etter lovbrudd, men å peke på praksiser som gjør personer sårbare for umenneskelig behandling, sier Ervik.

– Mangel på informasjon om tvangsinngrep utgjør en fare for brudd på menneskerettene. Det skal ikke være sånn at man må spørre om å få lese journalen sin, for å finne ut hva som er grunnen til tvangsvedtak.

Ingen straff

Sykehus som får påpakning av Sivilombudsmannen, får ikke bøter eller andre sanksjoner. I konklusjonene i rapportene står det anbefalinger, for eksempel: «Mekaniske tvangsmidler bør benyttes i kortest mulig tid» eller «Sykehuset bør sikre at pasienter ved sikkerhetsenheten får tilgang til daglig friluft og daglig fysisk aktivitet».

– Sivilombudsmannen kan uttale kritikk og gi anbefalinger, men har ikke andre sanksjonsmuligheter. Vi ønsker en dialog om hvordan anbefalingene blir fulgt opp, og ber alltid om å bli orientert om gjennomføringen, sier Ervik.

Vanligvis får institusjonene tre måneders frist på å melde tilbake.

– Mange av anbefalingene vi gir, bør kunne følges opp raskt, og noen umiddelbart. Enkelte anbefalinger er imidlertid langsiktige og krever kanskje mer midler. Hvordan vedtak om tvang er utformet i psykiatrien, avgjøres ikke av den enkelte avdeling, det er retningslinjer fra Helsedirektoratet. Dette tar vi opp med Helsedepartementet og direktoratet, sier Ervik.

– Men sykehusene kan selv sikre god informasjon om tvangsvedtak til pasientene ved alltid å gi dem den konkrete begrunnelsen som et vedlegg til vedtaket. •