Kortere levealder: - Oppfølging livsviktig

– Den fysiske helsen hos pasienter med schizofreni blir neglisjert i helsevesenet. Fastleger må starte tidlig med tett oppfølging av pasientenes fysiske helse, sier overlege og forsker Ingrid Dieset.

Foto av overlege og forsker Ingrid Dieset.

IKKE VENT

- Vi må få ned dødeligheten. Man trenger ikke vente på mer forskning før man gjør mer med dette, sier overlege Ingrid Dieset.

(Foto: Monica Larsen)

Det er en klar sammenheng mellom schizofreni og bipolar lidelse og hjerte- og karsykdommer. Det bekrefter overlege og førsteamanuensis Ingrid Dieset, som forsker på om det er en felles arvelighet for å få disse sykdommene.

– En studie viser at det er en slik arvelighet, men dette er så nytt at det trengs mer forskning. Det vi vet, er at personer som har schizofreni eller bipolar lidelse, ofte har lite fysisk aktivitet, røyker og har et dårlig kosthold. En bivirkning av legemidler mot psykose er økt appetitt og dermed økt risiko for overvekt.

Dieset viser til ny forskning i Sverige om at menn som hadde schizofreni, hadde 15 år kortere levetid enn andre menn, og kvinner med schizofreni om lag 13–14 år kortere levetid.

– Den største årsaken til overdødeligheten er somatiske sykdommer. En god del av risikoen for kortere levealder skyldes at den enkelte ikke får god nok somatisk oppfølging. Min hjertesak er at dette må tas tak i, sier hun.

Metabolsk syndrom

Både schizofreni og bipolar lidelse er sykdommer som stort sett opptrer tidlig i 20-årsalderen.

– Samtidig som man får schizofreni, øker risikoen for å få metabolsk syndrom, det vil si forhøyet blodsukker og forhøyet kolesterol. Derfor bør det bli fokus fra første dag på pasientens somatiske helse når vedkommende får schizofreni, sier Dieset.

Personer som har schizofreni, har kanskje annet å tenke på enn å gå til fastlegen og sjekke blodsukkeret, legger hun til.

– Derfor må fastlegen selv ta initiativ overfor pasienten.

Antipsykotika

Legemidlene som brukes mot psykose, det vil si mot vrangforestillinger, kalles antipsykotika.

– Er legemidlene en medvirkende årsak til kortere levealder?

– Det er ikke noe enkelt svar på dette. På den ene siden viser forskning at personer med schizofreni lever lenger når de bruker antipsykotika. På den andre siden kan disse legemidlene føre til metabolsk syndrom hos noen.

– Det er lett å tenke at alle som har schizofreni, bruker antipsykotika, men slik er det kanskje ikke?

– Nei, det er mange som dropper ut av behandling eller ikke ønsker å få behandling mot schizofreni. Legemidlene demper symptomer, men man blir ikke frisk av dem, sier Dieset.

Få ned dødelighet

Verdens helseorganisasjon har i en undersøkelse vist at psykiske lidelser og ruslidelser er den største helsebelastningen for ungdom og unge voksne verden over.

– Unge med alvorlige psykiske lidelser dør først og fremst i selvmord og i ulykker. Men for voksne med alvorlige psykiske lidelser er det somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft som fører til tidlig død.

– Kan bedre oppfølging av den enkeltes fysiske helse minske stigmatisering av schizofreni?

– Kanskje kan helsevesenet bidra til det ved å gjøre mer enn å si: Skjerp deg! til personer som spiser feil og har lite fysisk aktivitet. Man trenger ikke vente på forskning før man tar tak i dette. Fastleger må starte tidlig med oppfølging av den enkeltes fysiske helse, spesielt når pasienten har fått en alvorlig psykisk lidelse.

Dieset mener at Norge ikke kan fortsette med en likegyldig holdning til levealderen til personer med alvorlig psykisk lidelse.

– Vi må få ned dødeligheten. Det er ikke forsvarlig at et land med så bra helsevesen ikke gjør mer med dette. Dessuten får alle en bedre livskvalitet med en bedre fysisk helse. Jeg reiser rundt og holder foredrag for fastleger og poliklinikker. Budskapet mitt er: Gjør noe med det nå, sier Ingrid Dieset.