– Vi bør slutte å si schizofreni

– Schizofreni er et upresist og gammeldags begrep. Det burde heller blitt kalt psykose-spekter-lidelse, sier psykolog Monica Juuhl-Langseth, som nylig har tatt doktorgrad.

Foto av forsker Monica Juuhl-Langseth.

MINDRE STIGMA

– Tradisjonelt sett har det vært en svartmaling av schizofreni som har ført til stigmatisering, sier Monica Juuhl-Langseth.

(Foto: Sveinung Uddu Ystad)

Psykolog Monica Juuhl-Langseth har vært med i en forskergruppe på tre som har undersøkt til sammen 32 personer i alderen 11 til 18 år gjennom tre år. Alle hadde en psykosespekter-lidelse.

– Vi målte kognitive funksjoner. Det er kjent at personer med schizofreni-diagnose ofte har svikt i arbeidsminne, oppmerksomhet, læring og verbal trening. Tidligere forskning har vist at schizofreni som oppstår i ungdomsalder, synes å være mer alvorlig enn hvis man får sykdommen i voksen alder.

Resultatene viser at det ikke nødvendigvis er slik.

– Selv om pasientene hadde lavere skårer på testene, utviklet de fleste funksjonene seg på linje med de friske. Det var ingen tegn til forverring i kognitive funksjoner etter to år.

Optimisme

Studien gir grunn til optimisme for utsiktene til unge som får schizofreni-diagnose, fordi den viser at schizofreni hos unge ikke nødvendigvis er verre enn hos voksne med den samme lidelsen.

– Det er trist når unge får beskjed om at de har fått en kronisk lidelse som de kommer til å ha livet ut, for det stemmer ikke. Om lag en tredjedel blir friske, en tredjedel har diagnosen livet ut, mens en mellomgruppe kan bli mye bedre med tilrettelagt behandling. Tidligere forsket man bare på de aller dårligste og trakk slutninger deretter, sier Juuhl-Langseth.

– Hvis man får schizofreni-diagnose, er det noe man kan gjøre selv for å bli bedre?

– Ja, det er viktig å unngå rusmidler, og leve stabilt, lære om sykdommen, gå i terapi – gjerne kognitiv terapi, for å lære å håndtere symptomene. Man skal heller ikke undervurdere et sunt kosthold og fysisk trening.

Juuhl-Langseth forteller at Japan har gått bort fra schizofreni-begrepet, og i stedet kaller det «integration disorder», altså en slags integreringslidelse.

Barn også

– Dere undersøkte barn på 11 år med schizofreni, er ikke det veldig uvanlig?

– Barn under 12 år kan få diagnosen, men det er svært sjelden. Det viser seg at unge som får psykose, ofte har hatt både kognitive og sosiale vansker i tiden før de utvikler psykosen, for eksempel problemer med språket. Det er veldig vanskelig å fange opp kognitiv svikt hos unge, og man vegrer seg for å sette så alvorlige diagnoser.

Hun understreker betydningen av rask og god hjelp.

– Tidlig og god hjelp viser at det går mye bedre for unge med diagnosen. I dag finnes det større mestringstro blant forskerne, og den holdningen bør forankres i hele hjelpeapparatet, sier hun.